Stoltenbergs strev med formueskatten

Siden 2022 er det registrert at 142 personer med en ligningsformue på over 100 millioner kroner har flyttet ut av landet, viser tall som Finansavisen presenterer. I tillegg kommer gründere og et uvisst antall personer med mindre formuer som heller ikke vil betale formueskatt. 

Noen av utflytterne, blant disse står Kjell Inge Røkke i fremste rekke, har spart millionbeløp i skatt fordi de benyttet seg av den såkalte femårsregelen som nå er endret.

Utflyttere mellom 2022 og 2024 tok med latente gevinster på 183 milliarder kroner. Den gamle regelen sa at skattekrav på gevinstene faller bort dersom verdiene ikke realiseres innen fem år.

Nå er regelen endret slik at en kun sparer formueskatt om en flytter ut. Endringen i disse reglene har ført til at flere gründere flytter ut, for eksempel til Sverige, for å unngå beskatning i en oppstartfase.

Kjell Inge Røkke tar ut 1 milliard

Formueskatten er på 1 prosent. Har en verdier på 100 millioner, er ikke en skatt på en million all verdens. Røkke tok ut 1 milliard i fjor. Så han har i alle fall penger nok til å betale formueskatt.

Men det er en del utflyttere som eier mye på papiret, som må selge aksjer eller ta ut et større utbytte for å kunne betale formueskatten.

Flere av dem som flytter fra Norge, gjør det ikke minst som en protest mot regjeringens skattepolitikk.

Jens Stoltenberg ser det som et problem at så mange investorer har flyttet ut. Han mener vi bør gjøre et forsøk på å snekre sammen et bedre skattesystem enn vi har i dag. Han argumenterer for at det bør inngås et skatteforlik som skaper større langsiktighet, noe ikke minst investorer og bedriftseiere er opptatt av.

I sommer fikk Stoltenberg lagt frem et forslag fra Skattekommisjonen der alle partier utenom Frp er med.

Kommisjonens forslag er nå på høring. De fleste har liten tro på at Stoltenberg vil lykkes med å snekre sammen et skatteforlik. Men han vil prøve.

Beskjeden fra venstresiden er klar: Der blir de ikke med på endringer som gjør at de rikeste får lavere skatt. Det vil de få om formueskatten reduseres slik utvalget foreslår.

Men utvalget ser for seg at grunnlaget for formueskatten kan utvides slik at den omfatter flere og at staten vil få inn omtrent de samme.

I en artikkel i Dagens Næringsliv i dag peker professor Karen Helene Ulltveit-Moe på at så lenge pensjonsformuer ikke regnes som en del av grunnlaget for formueskatt, vil det slå skeivt ut. Bedriftsledere må skatte for all formue, mens ansatte i offentlig sektor med en stor pensjonsformue slipper skatt. Hun mener all sparing og alle verdier bør beskattes likt, og at ikke de som tar risiko og etablerer selskaper kommer dårligere ut.

Litt arveskatt

Når utvalget forslår å utvide grunnlaget for formueskatten, sukres pillen med at det skal være mulig å utsette skatten til en dør og bolig eller aksjer skal overføres til andre. En mini-arveskatt med andre ord.

Det er neppe mye som vil komme fram i høringen, som Stoltenberg ikke alt har tenkt på. Han og hans medarbeidere i Finansdepartementet er nok alt i gang med å snekre sammen et nytt skatteopplegg. Vi kan allerede i forslaget til statsbudsjettet neste år, som legges fram om to måneder, få vite i hvilken retning regjeringen vil gå.

Stoltenberg innser at det vil være uenighet mellom de rødgrønne og de borgerlige om skatt. Han er ikke ute etter å viske ut den uenigheten. Han ønsker et nytt system som alle kan enes om, så vil skatten kunne variere innenfor det samme systemet.

Det spørs om det er mulig. Hvis han ikke får venstresiden i partiet til å se at det er et problem at investorer og gründere flytter ut av landet på grunn av dagens skattesystem, blir det ikke et skatteforlik.

Frp har kjørt så hardt på at formueskatten skal avvikles, at de vil stå hardt på det om de får danne regjering sammen med Høyre. Høyre liker ikke at det blir for stor avstand til Frp i skattepolitikken. Det er det Frp som vil vinne på. Så det spørs om ikke Høyre må gå tydeligere inn for å skrote formueskatten om partiet skal regjere sammen med Frp.

Hvis det viser seg at de ikke er mulig å få til et skatteforlik, må Ap legge opp til at valget om tre år blir et skattevalg. Framfor å kjøre en reprise på diskusjonen om formueskatt, bør Ap vurdere å droppe formueskatten til fordel for høyere skatt på eiendom, med unntak for gårdsbygninger selvsagt, og  arveskatt.

Representanter fra næringslivet, en rekke økonomer og Torvik-utvalget, som leverte sin innstilling i 2022, ville heller ha arveskatt enn formueskatt, samt at eiendom blir beskattet hardere.

Skatteutvalget holdt fast på lavere formueskatt framfor arveskatt. Det er forståelig. Politikerne har ikke åpnet for arveskatt og økt skatt på eiendom. Den debatten bør komme i høst.

SV og Rødt

Det blir for smått å diskutere om formueskatten skal være 1 eller 0,5 prosent. Rødt og SV vil kanskje øke den til 2 prosent. Det skjer aldri med Jens Stoltenberg i finansministerstolen.

Om det ikke blir et skatteforlik, kan han i budsjettet for 2028 komme til å foreslå at formueskatten skal reduseres fordi han ser at den har en del uheldige virkninger.

Skal det bli innført en arveskatt, må SV og Rødt presse fram dette. Om Ap vil la seg presse vil avhenge av at de tror en arveskatt kan bli en vinnersak ved valget om tre år.