Støre må gå inn for forhandlinger med Russland

Når Natos toppmøte samles i dag og i morgen, må deltakerne snekre sammen en plan for å få slutt på krigen i Ukraina. Krigen eskalerer. Ukraina lykkes godt med å ramme russiske oljeinstallasjoner. Det svekker russisk økonomi og fører til mangel på drivstoff mange steder i landet. 

Volodymyr Zelenskyj tror at når han sender flere raketter og droner inn i Russland, blir Putin mer villig til å inngå en fredsavtale. Så langt ser det ut til at han tar feil.

Russere flest har merket krigen langt sterkere de siste månedene enn i de fire årene krigen har vart. Det er riktig at Vladimir Putin er under sterkt press for å få slutt på krigen. Det betyr ikke at han setter seg ved forhandlingsbordet. Strategien synes snarere å være å slå hardere tilbake.

Stadig flere analytikere peker på at krigen kan eskalere til en krig mellom Russland og Nato. Fra russisk side snakkes det åpent om at det er Nato de i realiteten allerede er i krig med.

Forhandlinger eller eskalering

Nato må bestemme seg for enten å følge Zelenskyjs eskaleringslinje eller starte forhandlinger med Russland.

Her må Norge ha en tydelig stemme. Krigen har vart i over fire år. Utviklingen går i gal retning. Vi kan ikke lenger la være å gå i dialog med Russland.

Vi må i det minste prøve forhandlingsveien, og heller bryte forhandlingene dersom det viser seg at Russland hardnakket holder fast ved den posisjonen landet inntok før invasjonen av Ukraina.

Russland hadde da fire krav: Ukraina skulle ikke inn i Nato, Nato skulle trekke tilbake enkelte av sine posisjoner, Ukraina skulle ikke ha et forsvar som Russland opplevde som en trussel, og områdene som Russland nå i stor grad har okkupert, skulle i det minste ha en selvstendig status.

Det ble innledet forhandlinger rett etter at krigen brøt ut, men disse førte ikke fram. Hva Russland var rede til å godta den gangen, og hva landet er rede til å godta i dag, er uklart. Den som trolig vet mest om det, er Donald Trump, som har snakket med Putin en rekke ganger.

Problemet er at Zelenskyj og Europas statsledere ikke vil godta den løsningen Trump ser for seg. Derfor har Trump i stor grad overlatt krigen til Europa. USA har stanset nye bevilgninger til Ukraina, men leverer våpen så lenge europeiske land betaler. På grunn av krigen mot Iran har USA nå færre våpen de kan selge.

Zelenskyj sier at Ukraina nå har en kritisk mangel på raketter som kan skyte ned missilene Russland sender mot landet. Han trenger titalls milliarder raskt for å kunne skaffe mer våpen eller starte produksjon i eget land. Problemet er at det er pengemangel i EU.

Nato kan ikke lenger la Zelenskyj avgjøre hva som skal skje i Ukraina. Han bedriver nå mer retorikk enn realistisk strategi.

EU-landene har i flere måneder snakket om behovet for dialog og forhandlinger med Russland. Men EUs utenrikssjef, Kaja Kallas, har konkludert med at tiden ikke er moden for forhandlinger fordi Russland viser for liten vilje til å forhandle.

Jonas Gahr Støre bør innta en annen posisjon. Etter møtet i Tallinn for noen uker siden, der de baltiske og nordiske landene mente at Nato fortsatt måtte holde døren åpen for Ukraina, havnet Norge i et betenkelig selskap. Norge var her med på å låse konflikten ytterligere.

Hva Donald Trump kan finne på i dag og i morgen, er det ingen som vet. Generalsekretær Mark Rutte later som om han vet det. Han peker på at Nato-landene er på god vei til å bruke 5 prosent av BNP på forsvar, og at det er god vilje til å støtte Ukraina. Han tror også at møtet vil slå fast at Natos artikkel 5 om «en for alle, alle for en» står fast.

USAs lojalitet

Ingen skal være i tvil om USAs lojalitet til alliansen, mener han. Han tror nærmest på et under – at den splittelsen mellom Europa og USA som alle kan se, blir reversert. USA og Europa hånd i hånd – det er Ruttes skjønne drøm.

For vel en uke siden var Rutte i Det hvite hus, hvor han dro fram en plansje for Trump – og resten av verden som fulgte med – som viste at opprustningen går i riktig retning.

Det gjorde neppe dypt inntrykk på Trump. Han har i alle fall fortsatt å gjenta at Europa må ta langt større ansvar for egen sikkerhet. Han er også provosert over at flere Nato-land avviste enhver støtte til USA i konflikten med Iran.

Sannsynligvis vil Trump holde seg på matta i Ankara disse dagene. Han er ikke tjent med å skape mer dramatikk enn nødvendig. Det er på sitt eget medium, Truth Social, han liker å provosere. På møter er han mest opptatt av å framstå som mektig og allvitende.

Rutte vil sørge for at Trump får solid applaus. Da pleier han å roe seg.

I Nato-miljøet snakkes det om at Nato 1.0 handlet om å stanse en sovjetisk invasjon under den kalde krigen, Nato 2.0 om nedrustning og utenlandsoperasjoner, og at målet med Nato 3.0 er å sørge for at Europa tar føringen, samtidig som alliansen rustes for nye hybridtrusler og den moderne krigføringen som har kommet til syne i Ukraina.

Så lenge bevilgningene øker, vil Trump neppe lage bråk. Hva Nato-møtet formulerer som strategi, bryr han seg trolig mindre om.

Trump er opptatt av det han kan gjøre noe med. Og det er Ukraina. Han har ikke gitt opp å framstå som fredens apostel.

Om Trump insisterer på et forhandlingsframstøt for fred i Ukraina, bør Norge gi sin støtte til det.

Det kan være at Trump ikke bryr seg. Han kan ende opp med å oppmuntre Ukraina til flere omfattende angrep mot Russland, eller han kan sette foten ned og si: «Nok er nok. Nå skal det bli fred».

Hvis USA sier at de ikke lenger vil forsyne Ukraina med våpen – selv om Europa betaler – eller trekker tilbake den overvåkings- og satellittstøtten Ukraina er avhengig av, kan Ukraina bli tvunget til å inngå en fredsavtale på Russlands premisser.