Tro og tvil om lederskapet i Høyre

Høyre er i krise. Erkjennelsen har i varierende grad sunket inn i partiet. Mange har ønsket at ledervalget skal gi et tydelig signal om veien videre for partiet. Foreløpig er det lite som tyder på det.

De to som så langt har meldt seg til tjeneste for parti og folk, Henrik Asheim og Nikolai Astrup, er politisk sett like som to dråper vann. I alle fall virket det slik i Politisk kvarter på NRK i dag.

En forskjell var likevel registrerbar: Astrup vil ikke bygge skipstunnelen rundt Stad, mens Asheim vil lytte til partiet før han konkluderer.

Det kan tolkes som om Astrup i større grad enn Asheim vil føre en stram økonomisk politikk og kutte i offentlige budsjetter.

I sju lange og sju breie har partiet ventet på at Ine Marie Eriksen Søreide skal svare på om hun vil bli partileder. Sier hun ja, er det stor enighet i partiet om at hun blir valgt.

Taust fra  Eriksen Søreide

Men fra Eriksen Søreide er det bortimot taust som i graven. I lang tid har partiet ikke visst om hun har vært i tenkeboksen en gang. Det er hun – ellers hadde hun ikke møtt valgkomiteen i helga. Etter møtet meldte hun at hun ikke har bestemt seg.

Det er forståelig om hun ikke vil ta over som partileder. Hun er 49 år, jurist og har sittet på Stortinget siden 2001. Hun har vært både utenriksminister og forsvarsminister.

Skal hun bli partileder, må hun i alle fall satse åtte år til i politikken. Alternativet er å styre inn mot en annen karriere enn politikk etter neste valg.

Å sitte på Stortinget i over 30 år er i lengste laget. Det er derfor ikke noe å si på om Ine Marie Eriksen Søreide logger seg ut av politikken i løpet av denne perioden.

Velger Høyre nestleder Henrik Asheim, er det et signal om at partiet fortsetter i samme spor. Det kan likevel være partiet mener han er en bedre partileder enn Astrup.

Folkelig profil

Asheim må kunne sies å ha en mer folkelig profil og større appell til nye velgergrupper enn Astrup. Asheim ble i sin tid foretrukket som nestleder framfor Astrup.

Skal Asheim klatre til topps i partiet, må han bli tydeligere på hvilken retning han vil ta Høyre i. Hans mulighet ligger i at han vil fronte et retningsvalg for partiet.

Spørsmålet er om Asheim er i stand til å legge en ny strategi på bordet og be om oppslutning om den.

Når bedrifter er i krise, peker flere forskere på at styrer er mer dristige ved valg av ny toppsjef. De vil ha en som står for endring og en ny strategi, vel vitende om at de tar økt risiko ved å satse på en utenforstående med stort potensial og som har lykkes i andre sammenhenger.

Om en bedrift er i en normal og avklart strategisk situasjon, velger styret ofte å rekruttere toppsjef fra egne rekker.

Bedrifter og partier kan ikke helt sammenliknes. Et parti må velge en av sine egne. Men de kan vise ulik grad av dristighet, avhengig av hvor mye fornyelse de mener er nødvendig.

Ola Svenneby, som har vært leder i Unge Høyre de siste fem årene og ikke tar gjenvalg, er et politisk talent. Flere mener han representerer den fornyelsen partiet trenger. Det som taler mot ham som partileder, er at han bare er 28 år og kun har vært vararepresentant til Stortinget.

Jordan Bardella

I Frankrike satset Rassemblement National på Jordan Bardell som partileder i 2022. Da var han ikke mer enn 27 år gammel. Så radikale er de neppe i Høyre.

Det er heller ingen signaler om at de vil utpeke en statsministerkandidat og la Svenneby overta som partileder.

Hvor dristige valgkomiteen i Høyre er, er ikke godt å vite. Det er ikke gitt at de samler seg om en innstilling. Dermed kan det gå mot kampvotering på landsmøtet.

Henrik Asheim var den første som sto fram som kandidat til ledervervet. Noen vil se det som et pluss at en kandidat som er motivert og sulten på oppgaven står fram.

I den siste episode av Game of Thrones (sesong 8, episode 6 – «The Iron Throne»), var det Bran Stark, ikke Jon Snow, som ble valgt til konge av de seks kongedømmene.

Grunnen til at de ikke satset på favoritten Jon Snow, var at han var at han framsto som for sulten på makt. Bran Stark hadde ingen ambisjoner om makt, men påtok seg ledervervet som en tjeneste for fellesskapet.

Higen etter makt

Vi møter noen av den samme vegringen mot å gi for mye makt til den som higer etter maktposisjonen i filmen Conclave . Det skal velges ny pave og kardinalene vil ikke ha den som mest hissig på grøten og driver et spill for å vinne.

Ingen av de aktuelle kandidatene til ledervervet i Høyre framstår som spesielt maktsugne. De er demokratisk orientert og tror partiet vil snakke seg sammen om veien videre.

De får håpe på det. For tiden er det underskudd på klare tanker om veien videre for partiet. Det bør komme før landsmøtet samler seg på nyåret for å bestemme hvem som får på seg ledertrøya.