Ukraina under økt press

Den tyske avisen Bild skriver at russiske styrker nå ikke er mer enn 10 til 20 kilometer fra byene Kramatorsk og Slovjansk, hvor Ukraina har bygget omfattende forsvarsstillinger.Særlig Kramatorsk er utsatt for omfattende angrep.

NTB meldte i forrige uke at ukrainske myndigheter har besluttet å evakuere 525 barn fra særlig utsatte bydeler og forsteder rundt Kramatorsk.

Et par hundre tusen har allerede flyktet fra området, men det skal være om lag 80.000 igjen.

Det går likevel smått framover for russerne. En hurtigere framrykning ville betydd tap av langt flere soldater. Russernes strategi er å slite ut både befolkningen og Ukrainas militære styrke.

Sakte framover i Donbas

Militære eksperter mener Russland ikke vil klare å bryte gjennom det ukrainske forsvaret før vinteren setter inn. Om framrykningen går like sakte som nå, kan det ta år før Russland klarer å ta hele Donbas.

Ukraina er så presset at få tror det er mulig å drive russerne tilbake. Det er heller ikke det Ukraina forsøker på. De konsentrerer seg om å holde stillingene. Det er avgjørende for krigens videre utvikling.

Klarer Russland å bryte gjennom, er det en fare for at de fortsetter mot byene Dnipro og Kharkiv. Noen eksperter mener også at de kan sette kursen mot Odesa.

Putin har flere ganger sagt at målet med krigen er å ta kontroll over hele Donbas og de fire fylkene som Russland allerede har innlemmet i sin grunnlov.

Ifølge Putin er det ikke noe poeng å starte fredssamtaler før Ukraina innser at Russlands krav om å overta hele Donbas er ufravikelig.

Volodymyr Zelenskyj sier at Ukraina nekter å gi fra seg områder Russland ikke har okkupert. Samtidig er han tydelig på at Ukraina ønsker samtaler om fred. For å tvinge Russland til forhandlingsbordet innledet han i slutten av juni det han kalte en 40 dagers offensiv for å føre krigen «hjem til russere flest».

Ukraina har lykkes med å ramme Russlands oljeindustri hardt. De har også bombet lagerbygninger, flyplasser og militær infrastruktur. Det er gjort store skader på et tjuetalls lageranlegg for handelsvarer, noe som har ført til at russere flest merker krigen i hverdagen.

Ukrainas offensiv med raketter og droner har vært meget vellykket. Men den har ikke ført til at Putin har gitt signaler om forhandlinger. Snarere tvert imot. Russland har intensivert bombingen.

Odesa angrepet

Ukraina har også ødelagt russiske skip i Svartehavet. Russland har svart med å bombe ukrainske skip og stenge store deler av skipsfarten til Odesa. I helgen bombet de også havnen i Odesa.

Dette rammer Ukrainas økonomi hardt. Det kan også bidra til en matkrise flere steder i verden dersom korn fra Ukraina ikke når verdensmarkedet.

Russland har bombet og ødelagt Ukraina i flere år. Det er forståelig at Ukraina svarer med samme mynt. Men det øker risikoen for at Ukraina blir rammet hardere enn de klarer å ramme Russland.

Volodymyr Zelenskyj sier rett ut at store deler av energiforsyningen i Ukraina er rammet. Det går mot en humanitær katastrofe når vinteren setter inn dersom Russland fortsetter som nå.

Ukraina har gått nærmest tom for luftvern som kan forhindre de ødeleggende konsekvensene av Russlands nær sagt daglige angrep.

Zelenskyj sa torsdag at han hadde diskutert luftvern med statsminister Jonas Gahr Støre. Samtidig rettet han en ny appell til USA, Europa og G7-landene om å ta de politiske beslutningene som trengs for å skaffe Ukraina flere Patriot-missiler.

Det er fint lite Norge kan gjøre for å skaffe luftvern til Ukraina. Vel produserer vi både raketter og ammunisjon, men det Ukraina trenger for å skyte ned hypersoniske raketter, er Patriot-missiler.

De hypersoniske rakettene flyr høyt oppe i atmosfæren før de stuper loddrett ned mot målet. De er nær sagt bare amerikanske Patriot-missiler som kan stoppe dem.

Ukraina har fått Patriot-missiler fra USA, og de har hatt god nytte av dem. Me nå er lageret tomt.

– Akkurat nå er den største utfordringen de russiske angrepene. USA vet nøyaktig hva vi trenger, og dette handler ikke om noe abstrakt. Dette handler om å beskytte liv. Dette er virkelige mennesker, individuelle liv. Vi trenger luftvern, og det krever politiske beslutninger. Også i Europa. Også i G7-landene, skriver Zelenskyj på X.

Ukraina som våpenprodusent

Zelenskyj opplyser også at Ukraina har satt i gang et omfattende europeisk samarbeid om et nytt antiballistisk forsvarssystem under navnet FREYJA. Så langt er ti land med i prosjektet, og flere skal være på vei inn.

Ukraina skal produsere egne missiler og utskytningsramper, mens europeiske partnere skal levere radarer, sensorer og andre kritiske komponenter.

– Bare et fåtall land i verden har utviklet et slikt antiballistisk system. Ukraina må bli en del av denne gruppen. Andre brukte flere tiår på å utvikle slike systemer. Vi må gjøre det så raskt som mulig, med konkrete resultater allerede ved årsskiftet 2026-2027, sier Zelenskyj.

Dette er mer drøm enn realitet. Det tar flere år å utvikle og produsere et Patriot-missil. En FREYJA-rakett kan neppe bygges på få måneder, selv om man muligens kan utvikle enklere og rimeligere løsninger.

Donald Trump ble informert for noen uker siden om at Ukraina har et desperat behov for missiler som kan skyte ned russiske raketter. Etter Nato-toppmøtet i juli sa han at Ukraina kunne få produsere Patriot-raketter på lisens fra USA.

Det syntes Zelenskyj var en strålende idé. Han har vært i USA for å diskutere hvordan dette kan gjøres.

For en uke siden sa Trump at dette kunne bli vanskelig. Han gikk ikke i detaljer. For eksperter på avansert våpenproduksjon kom ikke dette som noen bombe. Ukraina har neppe den kompetansen som trengs for å produsere disse avanserte missilene.

Trump sier nei

Men ikke nok med det. USA har ikke flere Patriot-missiler å selge til Ukraina. De har brukt store mengder av dem i krigen mot Iran. Den konflikten er ennå ikke avsluttet, så de kan komme til å trenge dem for å skyte ned raketter fra Iran.

Det Ukraina sårt trenger, er nærmest umulig å få tak i. De må leve med at forholdene i landet blir stadig mer ulevelige så lenge krigen varer.

Sommeren har vært preget av støtte til Ukraina fordi landet har satt Russland under press. Eksperter er uenige om hvor mye Russland tåler før de må sette seg til forhandlingsbordet. Per i dag virker det som om Russland mener tiden jobber for dem.

Ukene framover vil bli avgjørende for Ukraina og Volodymyr Zelenskyj. Han må få tydeligere svar fra Nato-landene om hvilken støtte i form av penger og våpen han kan regne med framover.

Han kan neppe vente mer hjelp fra USA. Trump har definert denne krigen som Europas ansvar. Det er ikke noe å si på den verbale støtten fra europeiske statsledere. Den har Zelenskyj nok av. Men sakte, men sikkert kan han komme til å oppleve at Ukraina står mer alene mot fienden som ødelegger stadig mer av landet.

Det kan jo være Nato innser at de bør starte en dialog med Russland framfor å bidra til at krigen får stadig mer ødeleggende konsekvenser.