Ukrainas tynnslitte håp om fred

Når en rekke statsledere har ankommet Kyiv i dag for å markere at det er fire år siden Russland gikk til angrep, bør Jonas Gahr Støre få stå i fremste rekke. Ikke fordi Norge er så mektig eller spesielt gode på å skape fred. Men fordi Støre har med seg en koffert med penger som får de andre til å måpe.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen må stå der tomhendt. EU har sagt at de vil gi 90 milliarder euro, men denne uken ble det kjent at Ungarns Viktor Orbán vil nedlegge veto dersom ikke Ukraina sørger for at Ungarn får den energien de trenger fra Russland.

Storbritannias statsminister har med seg 719 millioner kroner. Danmark kommer med 285 millioner.

Jonas Gahr Støre har med seg 70 milliarder som Stortinget har bevilget, og vel 10 milliarder som ble bevilget i fjor. Han forteller at planen er å bruke milliardene slik: over 12 milliarder kroner til droner og autonomi, om lag 9 milliarder kroner til luftvern og F‑16‑kampfly, rundt 6 milliarder til maritim sikkerhet, 3,5 milliarder til den nordisk‑baltiske og polske brigaden som bygges opp, omlag 5 milliarder til trening og opplæring og i overkant av 8 milliarder kroner til internasjonale samarbeidsmekanismer.

Norge gir mest

Ingen over, ingen ved siden. Det kommer ikke mer kritikk fra Europa om at Norge ikke gir nok.

De høye bevilgningene gjør at Jonas Gahr Støre er med i alle europeiske sammenhenger der Ukraina diskuteres. Slik er det: Den som betaler, får være med.

Det er lite nytt å melde om krigens gang. Russlands framgang på slagmarken ser ut til å ha stoppet opp. Ukraina har overlevd den kaldeste delen av vinteren. Det er delte meninger i Ukraina om de skal gå med på Russlands krav for en fredsavtale.

Russland insisterer fortsatt på at Ukraina må gi fra seg de siste 20 prosentene av Donetsk, som Russland ikke har erobret. Ukraina nekter, blant annet fordi denne delen av fylket er avgjørende for å kunne forsvare store deler av landet.

Vladimir Putin sier ikke stort og holder kortene tett til brystet. Donald Trump uttaler seg støtt og stadig. Det siste han har sagt, og gjentatt et par ganger, er at Ukraina må raske på og vise forhandlingsvilje.

I et intervju med Financial Times sier Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj at Russland og Ukraina befinner seg ved «begynnelsen på slutten» av den nåværende fasen i krigen, blant annet fordi begge sider trenger en våpenhvile.

Zelenskyj uttrykker uro over at Vladimir Putin forsøker å spille et politisk spill opp mot Donald Trump for å svekke Ukrainas posisjon i eventuelle forhandlinger. Han mener Russland ikke er genuint interessert i fred og beskriver Putins initiativer som taktiske «spill».

Han ber EU om å slutte å nøle og fastsette en konkret dato for ukrainsk EU‑medlemskap, helst innen 2027, for å hindre at Russland kan blokkere prosessen i årevis.

Fred til sommeren

Volodymyr Zelenskyj har sagt at Trump insisterer på at det skal inngås en fredsavtale innen sommeren. Det er ingenting Zelenskyj ønsker mer enn det.

Trump har ennå ikke undertegnet sikkerhetsavtalen som er forhandlet fram i dialog med de europeiske NATO‑landene. Det gjør Zelenskyj usikker på om de har Trump med seg i båten.

USA vil også at det skal holdes valg i Ukraina. Det har Zelenskyj avvist før det foreligger en fredsavtale. Han gjør det klart at de ikke inngår en fredsavtale før en sikkerhetsavtale er på plass.

Zelenskyj ber Trump legge økt press på Putin. Men det er ikke mye Trump kan presse Putin med. Zelenskyj mener USA bør gripe inn mot den såkalte «skyggeflåten» som frakter russisk olje. USA vegrer seg for å komme i direkte konflikt med Russland i internasjonalt farvann.

Trump kan presse Zelenskyj til å gi etter for Russland, men han vegrer seg for å presse så hardt at Europa reagerer.

Utenriksminister Marco Rubio er opptatt av å holde dialogen med Europa gående. Det viste han i talene han holdt på sikkerhetskonferansen i München. Rubio var også sentral i forhandlingene med Europa om å finne en plattform for forhandlinger med Russland og få på plass sikkerhetsgarantier.

Ukraina er ikke topp-prioritet for Trump for tiden. Han lar det nok gå som det går en periode framover mens han herjer med med toll og Iran.

Trump har ikke gitt opp Ukraina. Han ser muligheter for investeringer og samarbeid med både USA og Ukraina. Det er derfor en mulighet for at Trump mener alvor når han sier at krigen skal avsluttes til sommeren. Det betyr i så fall at han må presse Ukraina over smertegrensen.

Fire år etter krigen startet holder alle vestlige statsledere seg med den samme retorikken som ble lansert da krigen brøt ut. Det gis ingen nye signaler. Alt går sin skjeve gang. Slike er det ofte med en krig som ikke har eller ser ut til å få en vinner.