Jobben til Starmer er å klamre seg til makten

Det er mulig at Jonas Gahr Støre har tatt en telefon til statsminister Keir Starmer med noen trøstende ord om at «han vet hvordan det er å være under press fra eget parti». Da vil nok Starmer svare: «Takk, men det er to ting som er forskjellige for oss: Jeg har ikke noe oljefond, og jeg har ikke en avgått generalsekretær i NATO som jeg kan hente inn i manesjen».

I desember 2024 måtte Jonas Gahr Støre flere ganger svare på spørsmål fra pressen om han vurderte å trekke seg som partileder og statsminister. Han svarte klart og tydelig at han ikke gjorde det. Han viste til at han var valgt av landsmøtet, at han var motivert til å fortsette, at han hadde tro på at politikken regjeringen førte ville gi resultater, og at han trodde Arbeiderpartiet ville få større oppslutning enn meningsmålingene da viste ved valget i september 2025.

Det er omtrent det samme statsminister Keir Starmer sier når tillitsvalgte i eget parti ber ham trekke seg. Det er tre år til neste valg. Det ville vært oppsiktsvekkende om Starmer kastet inn håndkleet. En partileder skal ikke gi seg så lett.

Under to år

Starmer har holdt til i Downing Street 10 i under to år. Den politikken regjeringen fører har ikke slått an hos velgerne. Starmer ber om mer tid og tror de kan øke oppslutningen.

På meningsmålingene er Labour og de konservative nå omtrent like store. Begge ligger rundt 18–19 prosent. Reform UK, som ledes av Nigel Farage, ligger på rundt 27–29 prosent.

Diskusjonen om hvorvidt Starmer er den rette til å lede partiet, blusset for alvor opp etter det katastrofalt dårlige resultatet i regionsvalgene. Det burde ikke ha kommet som et sjokk for partiet.

Etter et elendig valg burde partiet diskutert om det er behov for å legge om den politiske kursen, eller om de skal følge den linjen de har valgt. De burde diskutere politikk, ikke person. Det er for tidlig med et lederskifte.

Storbritannias tidligere helseminister Wes Streeting bekrefter at han vil stille dersom det blir en lederkamp i Labour for å erstatte Keir Starmer. Uttalelsen kom få dager etter at Streeting gikk av og oppfordret Starmer til å legge frem en tidsplan for sin avgang.

Ikke kamp nå

Streeting sier at han ikke ønsker å tvinge frem en umiddelbar lederkamp. Han mener en rask prosess vil føre til at en ny leder – enten det blir ham selv eller en annen – vil mangle nødvendig legitimitet.

Han legger dermed opp til at flere kandidater kommer på banen før partiet bestemmer seg for hvem de vil satse på. Det betyr at Andy Burnham, som mange holder som favoritt til å overta, kan få mulighet til å vende tilbake til parlamentet gjennom et suppleringsvalg etter sommeren.

Streeting ber i realiteten Starmer sette seg selv på «oppsigelsestid» og gi beskjed om hvor lenge denne skal vare.

Dette avviser Starmer. Han mener partiet ikke er tjent med en lederstrid nå. I stedet vil han ha tid til å banke gjennom ny politikk som han er overbevist om vil gi resultater.

Rundt 100 parlamentsmedlemmer har rykket ut med støtte til Starmer. I den situasjonen partiet er i nå, er det sannsynlig at et flertall ønsker at han skal fortsette.

Det er foreløpig uklart om det blir noen lederkamp i denne omgang. Det kan hende partiet innser at det er for tidlig.

Storbritannia har hatt seks statsministre i løpet av de siste ti årene. Det viser hvor krevende det er å ha det politiske ansvaret i vår tid. Vi ser tendenser til det samme i mange vestlige demokratier.

Det er lite sannsynlig at Labour vil makte å føre en politikk som igjen får velgerne til å flokke seg om partiet. Populisten Nigel Farage fører en effektiv opposisjonspolitikk, på samme måte som Sylvi Listhaug gjør her hjemme.

Tre kandidater nevnes oftest

Tre politikere nevnes oftest som aktuelle til å ta over for Starmer.

• Wes Streeting er den første som har meldt seg som utfordrer. Han tilhører høyresiden i partiet og regnes som en dyktig taler med god evne til å håndtere mediene.

• Angela Rayner var tidligere visestatsminister og partiets nestleder. Hun har røtter i fagbevegelsen, tilhører venstresiden og har solid støtte i deler av partiet.

• Andy Burnham er i dag ordfører i Manchester. Han regnes som den mest populære Labour-politikeren blant velgere. Han må først velges inn i parlamentet før han kan stille som partileder og statsminister.

De aktuelle kandidatene vil nok vurdere om de er tjent med å overta som statsminister så snart som mulig eller vente til nærmere valget om tre år.

Hvis Labour ligger like dårlig an på meningsmålingene om ett år, vil Starmer og hans støttespillere trolig ha større forståelse for krav om et lederskifte. Da kan et ledervalg virke samlende. Presses det frem et ledervalg tidlig i høst, vil det virke splittende – og Starmer kan komme til å vinne en kampvotering.