Ulønnsomt å leie ut bolig – rammer de fattige hardest

På listen over de rike som skulle «tas», for å bruke den tidligere LO-lederens uttrykk, sto de såkalte 'bolighaiene' – de som tjener penger på å leie ut boliger. Nå er de «tatt». En av dem er Edgar Haugen, som eier Ragde Eiendom med 330 leiligheter til en verdi av rundt 1,5 milliarder kroner. Nå skal han selge alt. Begrunnelsen er at økt skatt og reduserte fradragsmuligheter gjør at han taper på å leie ut boliger.

Det positive er at flere boliger kommer ut på markedet, noe som kan bremse prisveksten. Men det igjen fører til at det bygges færre nye boliger.

De som først og fremst rammes, er de som ikke har råd til å kjøpe bolig. De er henvist til leiemarkedet. Når tilbudet av utleieboliger synker, stiger prisene. Det spås en kraftig økning i leieprisene i Oslo og andre byer der det er press i boligmarkedet.

Nye leiligheter står tomme

Dagens Næringsliv henviser til tall fra analyseselskapet Plot.ai, som viser at 4200 nye leiligheter til en samlet verdi av 33 milliarder kroner står usolgte i sju norske byer. Kostnadsøkningen de siste årene har ført til boligpriser som ligger over det markedet er villig til å betale.

Politikerne mangler ikke vilje, men evne til å ta grep om boligmarkedet. Noen av tiltakene – som økt skatt – gir utilsiktede konsekvenser.

Formuesverdien på sekundærboliger er nå satt til 100 prosent av markedsverdi, og verdsettelsesrabatten er fjernet. Netto leieinntekter beskattes med 22 prosent som alminnelig inntekt, og fradragsreglene er strenge. Påkostninger – ofte nødvendige for å holde boligen attraktiv – gir ikke fradrag før ved salg. Renten er fortsatt høy, offentlige avgifter har økt, og vedlikeholdskostnadene stiger.

Tall fra Eiendom Norge viser at antall sekundærboliger har sunket med over 7000 på tre år. Mange utleiere velger å selge, og færre investerer i nye utleieboliger. Dette skjer samtidig som etterspørselen etter leieboliger øker – særlig i byene, blant studenter, unge voksne og tilflyttere.

Økte 8 prosent

I første kvartal 2025 steg leieprisene med over 8 prosent i Oslo, og i enkelte mellomstore byer som Tromsø og Porsgrunn var veksten over 15 prosent.

Regjeringen ønsker å styrke leietakernes rettigheter og sikre botrygghet. Det kan bety at insentivene til å tilby utleieboliger svekkes ytterligere. Resultatet er et ubalansert marked som verken utleiere eller leietakere er tjent med.

Når det knapt er mulig å tjene penger på utleie av boliger, har politikerne skaffet seg et problem. Paroler som «ingen skal kunne tjene penger på folks bolignød» er billig retorikk.

Skattesystemet må innrettes slik at boligmarkedet fungerer. Skal leiemarkedet fungere, må det være lønnsomt å leie ut. Det krever en helhetlig politikk som balanserer skattehensyn med behovet for et bredt og tilgjengelig boligtilbud.

Fra rødgrønt hold har det vært foreslått at det offentlige skal bygge boliger folk har råd til å bo i. Dette er ingen farbar vei. Statens oppgave er å sørge for at boligmarkedet fungerer – ikke å bygge boliger.

Løsningen ligger i å føre en strammere finanspolitikk som får ned renten, innføre økt eiendomsskatt for de dyreste boligene, gi tillatelse til bygging på flere tomter – også der det ideelt sett burde vært friområder – fjerne byggeforskrifter som gjør nye boliger langt dyrere enn i andre land, og redusere reguleringer som kan korte ned saksbehandlingstiden.