Direktørveldet er over oss – ikke minst i NHO

En gjennomgang Dagens Næringsliv har gjort, viser at én av fem ansatte i NHO og bransjeforeningene har direktørtittel. Regner man med ansatte som er sjef eller leder, utgjør de over halvparten av de 737 ansatte.

Vanligvis regner vi med at 8-10 prosent av arbeidsstyrken er ledere.

Professor i ledelse Tom Karp ved Høyskolen Kristiania, som har skrevet bok om det han kaller «lederisme», peker på at antallet ledere har vokst langt raskere enn arbeidsstyrken generelt. Han advarer mot at titler og innpakning kan få større betydning enn reelt ansvar og innhold.

– Det skulle ikke overraske meg om en del av direktørene har et ganske banalt jobbinnhold. Jeg antar at en del ikke leder andre enn seg selv, sier Karp.

Han forstår samtidig at en direktørtittel kan gi tyngde og gjøre det lettere å få gjennomslag i møte med politikere og næringslivsledere.

Varierende direktørtetthet

Andelen direktører i NHOs foreninger varierer betydelig. Finans Norge og Fornybar Norge har over 30 prosent direktører. Finans Norge begrunner dette med at mange ansatte har tung fagkompetanse og derfor er gitt tittelen fagdirektør. Fornybar Norge, som nylig har gjennomført en omfattende nedbemanning, mener på sin side at organisasjonen har flere direktører enn de trenger og varsler en reduksjon.

I NHO Geneo er halvparten av de 20 ansatte direktører. Forklaringen er at organisasjonen består av flere selvstendige fagområder med egne styrer og et stort ansvar lagt til den som leder virksomhetene i det daglige.

NHO Sjøfart tar imidlertid kaka. Her har tre av fire ansatte direktørtittel.

Rådgiver eller konsulent hadde vært en mer dekkende tittel for en del av disse. Men direktør er en finere og mer prestisjefylt betegnelse, ofte også bedre betalt. Derfor brukes direktørtitler gjerne aktivt i rekrutteringen for å tiltrekke seg godt kvalifiserte søkere.

Tradisjonelt har en direktør ansvar for både budsjett og ansatte. Det virker imidlertid som om det særlig er fagdirektørene som gror opp som paddehatter. Det skjer ikke bare i NHO. Vi ser den samme tendensen i offentlig sektor, ikke minst i helsevesenet, der Trygve Slagsvold Vedum har varslet kamp mot direktørveldet.

Utviklingen er lett å få øye på i omorganiseringen av jernbanesektoren. Det som en gang var NSB, er blitt til en rekke selskaper. Når nye selskaper opprettes, følger det gjerne med en kommunikasjonsdirektør, en HR-direktør, en IT-direktør og en eller flere fagdirektører. I tillegg kommer den administrerende direktøren. Dermed består ledergruppen fort av fem personer eller flere.

Hvert fag, sin direktør

Kravet om profesjonalisering driver også fram direktørveldet. Nærmest hvert fagområde forventes å ha sin egen direktør, enten det gjelder kommunikasjon, HR eller andre funksjoner.

I offentlig sektor har man ofte råd til en slik kostbar organisering. Det har man ikke nødvendigvis i små kommuner eller mindre bedrifter. Der må lederne gjerne håndtere flere fagområder samtidig.

Oppsplitting i flere organisasjoner og stadig flere spesialiserte fagområder er direktørdrivende. Utviklingen kan stanses, men det blir neppe enkelt. En test på dette får vi allerede i høst, når organiseringen av sykehus- og helsevesenet skal diskuteres.

Rapporten fra Helsereformutvalget legges fram neste uke. Da kan vi vente at Trygve Slagsvold Vedum på nytt begynner å telle hvor mange direktørstillinger de foreslåtte endringene vil føre til.