Velferdskutt og mer til de rike i Oslo

Det hører nærmest til barnelærdommen at det ikke er enkelt å få både i pose og sekk. Det er selvsagt lov å prøve – noen ganger lykkes man.

Høyre og Frp har i alle år hardnakket hevdet at det er mulig å få til dette på det økonomiske området: Full pose – betydelige skattelettelser, og full sekk – like gode velferdstjenester.

I vår presterte Høyre til og med å hevde at redusert formuesskatt ville gjøre det mulig å bruke mer penger på forsvar. Det høres temmelig corny ut, men om man tror på den såkalte «risle-teorien» (trickle down), gir det mening.

«Trickle down»-teorien bygger på at skattelettelser eller andre tiltak til fordel for bedrifter og de rikeste, vil føre til økonomisk vekst, økte investeringer og flere arbeidsplasser. Med vekst vil de samlede skatteinntektene til staten bli høyere enn skattelettelsene som ble gitt.

Økonomer uenige

Økonomer er ikke enige om effekten faktisk blir slik. Dette handler mer om politikk enn økonomi. Vi vil møte ulike varianter av denne tenkningen når Jens Stoltenberg vil forsøke å få politikerne til å stikke hodene sammen for å vurdere en skattereform som – om ikke alle, så i det minste de fleste partiene, kan samle seg om.

Frp har vært ivrigst  av partiene til å ønske å bruke oljepenger for å opprettholde gode velferdsordninger samtidig skattene kuttes merkbart. Partiet avviser at man må velge mellom velferd og skattelettelser.

Det gjør for så vidt også Høyre. I alle fall vil ikke Høyre ha på seg at skattelettelser rammer de svakeste i samfunnet.

Det er Høyre som har makten i Oslo. Med det budsjettet byrådet nå har lagt fram, viser Høyre hvordan deres politikk slår ut i praksis.

I Oslo kommune kan man ikke regne med noen «trickle down»-effekter. Her må utgiftene balanseres mot inntektene og de statlige overføringene.

Avvikle eiendomsskatten

Høyre gikk til valg på å avvikle eiendomsskatten som de rødgrønne innførte. I 2023 betalte Oslos innbyggere rundt én milliard kroner i eiendomsskatt. Skattesatsen ble satt ned og bunnfradraget økt i 2024. Nå tas flere skritt som samlet gir en reduksjon på 160 millioner kroner neste år. Dermed ligger det an til at kommunen vil få inn 464 millioner kroner i eiendomsskatt i 2026.

Reduksjonen i eiendomsskatten skal byrådet hente inn ved å kutte 460 millioner kroner til bydelene. Det er hovedgrepet.

Det blir rimeligere månedskort, dyrere vann og avløp, og egenandeler på Aktivitetsskolen for foreldre med husholdningsinntekt over 1,5 millioner kroner.

Den rødgrønne opposisjonen protesterer heftig mot kuttene i bydelene. Flere av dem går allerede med underskudd med dagens bevilgninger.

Det blir opp til hver enkelt bydel å avgjøre hvor kuttene skal tas. Det vil ramme barnehager, barnevern, skolehelsetjenesten og hjemmetjenesten.

Oslo har problemer med utenforskap, og politikerne frykter at byen er i ferd med å utvikle et kriminelt ungdomsmiljø.  Når politikere og politi tar til orde for økt innsats for å forhindre at det utvikler seg svenske tilstander, er det påfallende at Oslo kommune ikke vil bidra mer.

Det minste de kunne gjort var å droppe det siste kuttet i eiendomsskatten som utgjør rundt 160 millioner kroner.

Mest til de rike

Det er de som har en bolig som har en verdi over 4,9 millioner kroner som betaler 1,7 promille i eiendomsskatt. Disse hører til byens privilegerte. Det er de som har de dyreste boligene som tjener mest på det budsjettet byrådet legger fram.

Det er pinlig å høre byrådet forsvare kuttet i eiendomsskatten med at mange sliter økonomisk. Denne gruppen er de som klarer seg best økonomisk.

Høyre kan ikke få både i pose og sekk. De velger å gi mest til de rike.