Velstandsegoismen brer om seg

Det er tullprat å hevde at bistanden «ikke virker». Over 22 millioner mennesker kan dø innen 2030 som følge av omfattende kutt i bistanden fra USA og europeiske land, viser ny forskning fra Spania, Brasil og Mosambik, publisert i tidsskriftet The Lancet Global Health.

Bistandskuttet i USA er formidabelt, men kuttene i Storbritannia, Frankrike og Tyskland er også omfattende. Flere store hjelpeprogrammer vil klappe sammen i 2026 på grunn av manglende finansiering.

I denne situasjonen kunne man forvente at søkkrike Norge hadde gått foran og økt bistandsbudsjettet. Men nei – velstandsegoismen har fått solid innpass i de politiske partiene.

Kutt som fanesak

FrP har hatt kutt i bistanden som fanesak i årevis. Det eneste som er spennende med deres forslag til statsbudsjett, er hvor mange milliarder de vil kutte denne gangen. Begrunnelsen henger hvert år like lite på greip.

I regjeringens forslag til statsbudsjett er bistanden redusert med 927,2 millioner kroner til 57,1 milliarder kroner. Det kuttes blant annet 355 millioner kroner til prosjekter i Afrika og 700 millioner til prosjekter knyttet til matsikkerhet.

Venstre foreslår å øke bistandsbudsjettet med 1,7 milliarder kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

KrF foreslår å øke bistanden med 4–5 milliarder kroner slik at Norge når 1 % av BNI.

Rødt foreslår å bruke 288 millioner kroner mer enn regjeringen på bistand i 2026.

Mindre til UD

Sp holder fast ved målet om at bistanden skal utgjøre 1 prosent av BNI, men vil kutte i tradisjonell bistand til fordel for investeringer i næringsliv og klimaprosjekter. De vil redusere Utenriksdepartementets ramme med nær tre milliarder kroner.

MDG kritiserer at 20 % av dagens bistandsbudsjett går til Ukraina, 13 % til klima/miljø, 5 % til flyktningutgifter i Norge og 4 % til Norfund. Når vi regner med disse postene, vil de øke bevilgningene til 1,69 prosent av BNI.

Om støttepartiene til regjeringen vil prioritere bistand i forhandlingene med Ap, vil bistandsbudsjettet øke – i alle fall til 1 prosent av BNI.

Høyre har i dag lagt fram sitt forslag til budsjett for 2026. De kutter 1 milliard i bistanden til Afrika, mens Midtøsten og Nord-Afrika får et kutt på 200 millioner.

– Vi reduserer bistand med uklar effekt, sier partiets finanspolitiske talsperson Nikolai Astrup til NTB.

Det er tilnærmet fri diktning å hevde at 1,2 milliarder av bistanden har uklar effekt. Og om de mener det, kunne de 1,2 milliardene vært flyttet over til prosjekter som vitterlig har god effekt.

Det er millioner av mennesker som dør på grunn av mangel på mat. Om de får mat, vil det i alle fall ha den effekt at de overlever.

Det er millioner av mennesker som holder på å gå til grunne i flyktningleirer. De vil kunne få et litt bedre liv med de milliardene Høyre vil kutte.

Høyres kutt

Høyre må slutte med denne typen argumentasjon for kutt i bistanden. De får i anstendighetens navn ta til orde for en omprioritering av bistandsmidlene slik Sp går inn for.

Høyre har rett i at en del av bistanden ikke er effektiv fordi den er ideologisk styrt. Vi vil gjerne støtte at verdier vi setter høyt skal innføres i andre land. Vi vil gjerne lære verden om demokrati, likestilling, LHBT-holdninger og menneskerettigheter.

Det er grunn til å stille spørsmål ved hvilken effekt bistandsbevilgninger har.

Men det finnes ingen tvil om effekten av mat, rent vann og helsehjelp. Det redder liv.

Norge har rår til å vise verden at mens andre land kutter, så øker vi. Velstandsegoismen må ikke få definere vår politikk. Vi kan velge å være en del av løsningen – eller en del av problemet.