30 millioner for å gjøre høyere utdanning mer tilgjengelig i distriktene

Regjeringen skriver i en pressemelding at de ønsker at dlere skal få tilgang til høyere utdanning uten at de trenger å studere fast ved en universitet- eller høyskolecampus.

Derfor bruker myndighetene nå 30 millioner kroner til fleksible utdanninger utenfor campus og fleksible videreutdanningstilbud.

• LES OGSÅ: – Høyere utdanning i skyggen av kunnskaps-Norge

Det er et mål for regjeringen at alle skal ha tilgang til utdanning uavhengig av om du bor et sted hvor det er et studiested eller ikke.

– Jeg mener universiteter og høyskoler må bli enda flinkere til å tilby utdanninger som er desentraliserte, nettbaserte, samlingsbaserte eller på deltid. For å bidra til det får universiteter og høyskoler mulighet til å søke om 20 millioner kroner til mer fleksible utdanninger og 10 millioner kroner til en pilot med fleksible videreutdanningstilbud, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).

Må søke om støtte

Målet er at de 20 millionene skal bidra til at høyere utdanning skal være mer tilgjengelig for studenter som på grunn av bosted eller livssituasjon ikke har anledning til å studere fast ved en campus.

Universiteter og høyskoler kan søke om støtte både for å utvikle og drifte fleksible utdanningstilbud. Tilbudene kan være på ulike utdanningsnivå og innenfor ulike fagområder, men nye tverrfaglige studietilbud rettet mot bærekraftig omstilling og grønn næringsutvikling vil bli prioritert først.

• LES OGSÅ: Arbeidstakere med høyere utdanning har oftere hjemmekontor

– En viktig oppgave for universiteter og høyskoler er å fylle det kompetansebehovet som arbeidslivet har. Vi må ha studietilbud som tar mer hensyn til at mange av de som trenger mer kompetanse er i jobb og har familie, og derfor ikke har mulighet til å studere på et fast geografisk sted. Derfor må unviersiteter og høyskoler tenke nytt på hvordan vi legger opp utdanningstilbudene fremover, sier Nybø.

IT og grønt skifte

I tillegg er det satt av 10 millioner kroner til fleksible videreutdanningstilbud innenfor digitalisering, IKT-sikkerhet og grønt skifte.

• LES OGSÅ: Norge vil ligge under utdanningssnittet om fire år

– Regjeringen har satt i gang arbeidet med kompetansereformen Lære hele livet. Reformen skal bidra til å gjøre videreutdanningstilbudet mer tilgjengelig for mennesker i arbeid. Digitalisering og det grønne skiftet gjør at både bedrifter og ansatte har et økt behov for omstilling og ny kunnskap, og derfor er dette prioritere områder, sier Nybø.

Det er Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) som har fått ansvaret for å gjennomføre utlysningene.