Velferd
Annenhver nordmann mener integreringen fungerer dårlig
Nær halvparten av befolkningen er kritisk til hvordan det går med integreringen av innvandrere i Norge, ifølge en ny undersøkelse.
Kun to av ti mener den fungerer bra, ifølge Integreringsbarometert 2020. Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
Hele 47 prosent svarer at integreringen i Norge fungerer ganske eller meget dårlig. Det er i tråd med svarene fra de foregående barometrene.
Totalt 2.968 personer er spurt i undersøkelsen, som ble gjennomført i november og desember i fjor.
– Funnene fra integreringsbarometeret understreker viktigheten av at vi har en fortsatt bred satsing på feltet og må jobbe sammen. Det å beherske norsk er nøkkelen til god integrering, og der har regjeringen kommet med nye tiltak som vi mener vil gjøre integreringen i Norge enda bedre, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) i en pressemelding.
Gode norskkunnskaper
Ni av ti av de spurte mener at gode norskkunnskaper og det å ha en jobb er viktige grunnlag for vellykket integrering.
Undersøkelsen viser også at det er et delt syn på om man ønsker flere innvandrere til Norge. Tre av ti svarer at de ønsker flere, mens fire av ti svarer at de ønsker færre.
Kvinner, unge og høyt utdannede er i større grad positive til innvandring enn menn, middelaldrende og lavt utdannede.
Holdningene er mest positive til flyktninger. Hele to av tre svarer at de mener at Norge bør ta imot flere flyktninger med behov for beskyttelse.
Skeptiske til muslimer
En betydelig andel av befolkningen er skeptiske til muslimer spesielt. 52 prosent mener verdiene innenfor islam ikke er forenlige med grunnleggende verdier i det norske samfunnet.
70 prosent er skeptiske til personer med «sterk muslimsk tro», rapporten viser at skepsis til religiøse ikke kun handler om spesifikke religioner, men også om hvor «sterk» troen oppfattes.
Flere er skeptiske til personer med «sterk kristen tro» (54 prosent) enn de som er skeptiske til personer med «moderat muslimsk tro» (34 prosent).
Religiøse symboler
Undersøkelsen viser også at det er stor spredning i holdninger til ulike religiøse plagg og symboler.
Over 80 prosent er negative til bruk av nikab, uavhengig av om denne brukes på gaten, arbeidsplassen, som lærer i skolen eller av uniformert politi.
Det er færre som er negative til bruk av hijab. Dersom hijab brukes på gaten, så stiller to av tre seg enten nøytrale til dette, eller er positive.
Det er mindre skepsis til bruk av turban og synlig kors.
– Alle skal ha frihet
Det er en større andel som mener at innvandring er bra for landet, enn de som mener at det er dårlig.
Fire at ti svarer at innvandring i hovedsak er bra for Norge, mens tre av ti svarer at det er dårlig for Norge.
– Alle skal ha frihet og like muligheter til å lykkes. Det å vokse opp i en fattig familie, eller å ha kommet til Norge på grunn av flukt, kan gi noen ekstra utfordringer. Det vil vi gjøre noe med. Derfor satser regjeringen stort på å bedre integreringen, sier Melby.
Nylige artikler
Når fair play blir satt på prøve
Marokko sier at Spania ble advart om Ceuta
Normal drift hos alle offentlige tjenester etter dataangrep
Kommunestyrene trenger de som vet hva det koster å skape en arbeidsplass
Kunstig intelligens handler ikke om IT, men om ledelse og organisering
Mest leste artikler
LO/Ap-samarbeid til Høyesterett - strid om bevis i innleiesaken
Øystein Eriksen Søreide advarer: Norge er for avhengig av utenlandsk digital infrastruktur
Kunstig intelligens i norske virksomheter: KI handler om ledelse, ikke IT
Tormod Harbo: Derfor misbrukes forskning i samfunnsdebatten
John Markus Lervik om jobb og ferie: Slik bygges milliardselskaper