Samfunn
Eldre har svakere sosiale nettverk, mens yngre har mindre tillit
Den norske befolkningen har stabilt gode sosiale nettverk, men hos de eldre er det noe svakere enn hos de yngre. Samtidig er det de eldste som har størst grad av tillit til andre.
Befolkningen har i gjennomsnitt gode sosiale nettverk, viser Levekårsundersøkelsen 2017 som Statistisk sentralbyrå har gjennomført.
Over 90 prosent har noen de kan spørre om hjelp til frakt av større gjenstander, om råd ved en alvorlig konflikt og om et mindre lån for å dekke en uforutsett utgift.
- LES OGSÅ: Skader karrieren ved å droppe vennskap
Til hjelp med vedlikehold av bolig, med pc/datamaskin og råd angående helseproblemer eller sykdom er det også over 85 prosent som svarer at de har noen de kan spørre.
Det er færre som har noen de kan spørre om råd for å finne frem i offentlig byråkrati, men aller minst er andelen som har noen de kan spørre om hjelp til problemer med bilen (72 prosent).
Råd til helseproblem
Andelen som har noen de kan spørre om hjelp og råd, er mindre i eldre aldersgrupper sammenliknet med yngre. Selv om andelen er mindre, er det likevel slik at jevnt over 80 prosent av befolkningen over 66 år svarer at de har noen de kan spørre om råd eller hjelp.
Størst forskjell mellom den yngste og den eldste aldersgruppen er det på spørsmålene om man har noen å spørre om hjelp til problemer med bilen, råd angående helseproblemer eller sykdom og hjelp til problemer med pc og datamaskin.
Blant personer 16–24 år er det over 90 prosent som har svart at de har noen de kan spørre om hjelp og råd på alle spørsmålene. For eksempel er andelen blant 16–24 åringer som har noen de kan spørre om et mindre lån for å dekke en uforutsett utgift, på hele 97 prosent.
Tilsvarende for dem som er 67 år og over, er 82 prosent. Mange 16–24-åringer bor hjemme hos foreldrene, noe som trekker opp snittet for hele aldersgruppen, men andelene er store også blant 16–24-åringer som har flyttet hjemmefra.
Yrkesaktive og studenter har oftere noen å spørre om hjelp og råd enn pensjonister, arbeidsledige og uføre. For et lån til å dekke en uforutsett utgift har for eksempel 94 prosent av yrkesaktive og 96 prosent av studenter noen de kan spørre, mens tilsvarende er 80 prosent blant uføre og 82 prosent blant pensjonister og arbeidsledige.
Yngre har mindre tillit
På spørsmål om folk flest er til å stole på er det de yngste (16–24 år) som har lavest gjennomsnittsskår sammenliknet med de andre aldersgruppene. Skåren er høyest blant personer som er 67 år og over.
- SYNSPUNKT: – Du blir mindre empatisk av teknologi
På spørsmål om folk flest vil behandle deg rettferdig er gjennomsnittskåren også lavere i yngre aldersgrupper enn eldre. På dette spørsmålet er skåren imidlertid nesten lik for de to yngste aldersgruppene, mens den er større for 45–66-åringer og størst blant dem som er 67 år og over.
Høyt utdannede har større tillit til andre mennesker enn lavere utdannede, og gjennomsnittsskåren stiger med utdanningsnivå. Spesielt stor forskjell mellom lavt og høyt utdannede er det på spørsmålet om folk flest er til å stole på.
Gjennomsnittsskåren for personer med grunnskoleutdanning er 6,7, mens tilsvarende for dem med høyere utdanning over fire år er hele 7,9.
Flere kvinner har noen å spørre
Kvinner og høyt utdannede har i større grad enn menn og lavere utdannede noen de kan spørre om hjelp eller råd.
Forskjellen mellom kvinner og menn er størst når det gjelder å ha noen som kan gi råd for å finne frem i offentlig byråkrati. For å finne frem i offentlig byråkrati har nesten ni av ti kvinner noen de kan spørre, mens det tilsvarende er under åtte av ti menn.
Kvinner har litt større tillit til andre enn det menn har, men forskjellen er liten. Enslige opplever i mindre grad enn personer i parforhold at folk flest er til å stole på, men dette gjelder i mindre grad enslige eldre enn enslige yngre.
Sammenliknet med arbeidsledige, uføre, studenter og hjemmearbeidende er det en høyere gjennomsnittsskår blant pensjonister og yrkesaktive på spørsmålet om folk flest er til å stole på.