– Et løft for forskning og innovasjon på lavutslipp

Målet med satsingen Lavutslipp 2030 at forskning og innovasjon skal gi kunnskap, systemer, teknologier og løsninger som fører til raske og dype utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor.
– For å få fart på omstillingen til lavutslippssamfunnet må næringsliv og forskning kobles tettere sammen og det gjør vi i Lavutslipp 2030, sier Forskingsrådets direktør John-Arne Røttingen.

Klimaforliket i 2008 ga et vesentlig løft til klimaforskning på mange områder, sier Røttingen.

– Med de nye midlene i Lavutslipp 2030 kan vi spisse og målrette forskning og innovasjon for å nå de nasjonale målene for reduksjon av klimagassutslipp i 2030 og 2050. Satsingen skal gå over flere år, og først tar vi for oss to viktige områder, nemlig transport og jordbruk.

Energiløsninger for transport

Målsettingen for transportsektoren er nær nullutslipp av klimagasser i 2030. Det er dermed behov for løsninger som kan gi utslippskutt i løpet av relativt kort tid og dype utslippskutt i framtiden. Norge har sterke miljøer både innenfor hydrogen, batteriteknologi og produksjonsteknologi for skogbasert biodrivstoff.

– Det er stort potensial for grønn verdiskaping på disse områdene. En satsing her kan styrke norsk næringslivs muligheter til å utvikle teknologi og løsninger som er konkurransedyktige i internasjonale markeder og samtidig gi viktige bidrag til utslippsreduksjoner i Norge innen 2030, sier Røttingen.

På energi/transport-området lyses det ut midler til innovasjonsprosjekter i ENERGIX -programmet samt gjennom den nye satsingen Pilot E. Her kan bedrifter som ser forretningsmuligheter i omstillingen til lavutslippssamfunnet, få økonomisk støtte til nødvendig forskning og utvikling og gjennom Pilot-E, også til utprøving og kommersialisering.

Nye teknologier i jordbruket

Jordbrukssektoren står for omlag åtte prosent av samlede norske utslipp og framskrivinger viser at det må ned med om lag 18 prosent for at Norge skal nå klimamålene i 2030.
– Smarte løsninger vil ikke bare gjøre at vi utnytter ressursene på en mer bærekraftig og klimavennlig måte, men kan også bli en eksportvare Norge, sier Røttingen.

For å få til en betydelig reduksjon av klimagassutslippene fra jordbruket er vi avhengig av nye teknologier og innovasjon fra næringslivet og forskningssektoren, spesielt innenfor klimagassutslipp fra husdyrproduksjon (fôr og gjødsel), jordas evne til karbon- og nitrogenbinding, effektiv bruk av bioressurser, redusert bruk av fossilt drivstoff, bevaring av myrområder og optimalisering av matproduksjon. Det er på disse temaene det nå lyses ut midler.

Dette er utlysningene:

Midlene til Lavutslipp 2030 legges i år i følgende utlysninger:

Innovasjons- og forskningsprosjekter innenfor jordbruk og klima gjennom BIONÆR-programmet:

• Målet med utlysningen er å støtte prosjekter som fører til kunnskap, systemer og teknologier som kan bidra til betydelige utslippskutt fra jordbruket fram mot 2030.
• Utlysningen er på 75 mill. kroner

Innovasjonsprosjekter i næringslivet gjennom ENERGIX-programmet:

• Midlene fra Lavutslipp 2030 gir økte muligheter for næringslivet og det ønskes særlig prosjekter innen energi til transport.
• Utlysningen er på 180 mill. kroner

PILOT-E til nullutslipp landtransport gjennom ENERGIX-programmet:

• Utlysningen skal fremme og forsere utviklingen av nullutslippsløsninger innenfor transport for omstilling til lavutslippssamfunnet, gjennom et samarbeid mellom Enova, Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Utlysningen publiseres i siste halvdel av mai.
• Utlysningen vil være på 100 mill. kroner

Politikk og virkemidler for lavutslipp

I 2018 planlegges en utlysning innenfor forskning på virkemidler som kan fremme omstilling til lavutslippssamfunnet. Avhengig av bevilgning over statsbudsjettet 2018 vil det bli lyst ut midler gjennom Stort program for klima – KLIMAFORSK. Et innspillsmøte for denne utlysningen blir arrangert i Forskningsrådet 29.mai.