Fra bestilling til samarbeid

Torsdag la fire forskere frem sine hovedfunn i en ny artikkelserie om ledelse og tillitsvalgte i den norske skolen.

– For å få gode skoler og barnehager må vi jobbe sammen og ha den samme målsettingen. Det profesjonelle samarbeidet mellom de voksne får stadig mer oppmerksomhet. Vi ønsker å styrke dette fellesskapet, sier KS-leder Gunn Marit Helgesen.

KS, Utdanningsforbundet og Skoleforbundet har sammen med forskere laget et hefte bestående av fire fagartikler om hvordan arbeidet med ledelse og tillitsvalgte skal utvikles.

Kollektiv kunnskap

De siste ti årene har det blitt satt inn flere titalls tiltak for å bedre kvaliteten i den norske skolen.

– Dette hadde ikke vært mulig uten oljepengene. Norge har de beste forutsetningene i verden for å jobbe med skoleutvikling på en måte som heter samskaping. Derimot kan det som skal bidra positivt også føre til dysfunksjon, forklarer Eirik J. Irgens, professor i utdanningsledelse ved NTNU.

Han forklarer at lærere, tillitsvalgte og skoleledere kan få problemer med å ta inn over seg alle de nye tiltakene.

– I evalueringene underveis er det uttrykt bekymring om den nye kompetansen i det hele tatt kommer frem til elevene. Blir den nye kunnskapen skolens kunnskap, eller enkeltlederens kunnskap? spør han.

De siste årene har det skjedd en dreining fra individuell profesjonsutvikling til utvikling av felleskapet.

– Bestillingskompetanse og leveringskompetanse er en håpløs strategi. Samskaping handler om å sette seg ned og sammen diskutere utfordringene. Vi lykkes når vi setter oss sammen og når vi går fra bestilling og levering til samarbeid mellom partene.

Samskaping

Professor Irgens forklarer at vi i større grad må bevege oss fra dagens implementeringstekning til samskaping.

– Vi går fra individuell profesjonsutvikling til kollektiv skolebasert utvikling. Lykkes ledere og arbeidslasstillitsvalgt med å etablere godt partssamarbeid, kan utviklingssamarbeidet i skolene bli enda bedre, til det beste for lærere og elever, sier han.

Han er redd for at vi ikke tar felles interessene om å skape de beste skolene for både ansette og elever på alvor.

– Sterk ledelse i Norden er vanskelig. Det krever en stryke til å kunne forsvare sine ideologiske standpunkt, og gjøre det på en reflektert måte. Vi må finne samarbeidsformer lokalt, sier han.

Tillitsvalgt i Utdanningsforbundet, Bjørn Tranås har tidligere sagt at «Det er et paradoks at partssamarbeidet i den offentlige skolen ikke er like godt ivaretatt og utviklet som i privat sektor».

– Partssamarbeidet har vist at det går an å sloss med den ene handa selv om en samarbeider med den andre. Uenighet om de vanskelige områdene må ikke få stoppe lokal utvikling av skoler, sier Irgens.

Profesjonsutvikling

I en rapport fra McKinsey går det frem at det å bygge profesjonsutvikling av lærere er det viktigste elementet for å skape god skoleledelse.

– Å lede lærere og førskolelærere er det viktigste. I tillegg kommer grunnleggende ferdigheter, sier Knut Roald, felles ansvar for profesjonsutvikling ved Høyskolen på Vestlandet.

Han forklarer at det har vært mye profesjonsutvikling ovenfra og for lite profesjonsutvikling innenfra.

– Det er fem dimensjoner for å utvikle et godt samarbeid mellom lærere, ledere og politikken. Den første er tradisjonell kursvirksomhet. Lærere må også øke på med selvstudium. I dag leses det lite blant de fagansatte i skolen, sier Roald.

Profesjonelle felleskap må i bygges enda mer ut og en må bygge kulturer som gir rom for egenutvikling og tilbakemelding blant ansatte.

Arenaer der profesjonsutvikling blir initiert:

• Planleggingsdager
• Seksjonsmøte
• Kollegarettleing
• Ledermøter på institusjonsnivå.
• Ledermøte på kommunenivå
• Dialogmøte kommunenivå/institusjonsnivå
• Dialogmøte profesjons-politikk-brukere
• Plandokument + tilstandsrapport

– Det er mye tungtvann på disse arenaene, men det er her profesjonsutviklingen skjer, ikke på kurs, sier Roald.