God skoledelse har gitt bedre skolemiljø

Resultatene fra TIMSS-undersøkelsen viser at norske 13- og 14-åringer gjør det relativt godt i matematikk sammenlignet med jevnaldrende i andre europeiske land – og også sammenlignet med matteekspertene i Finland som alltid har gjort det svært godt på PÌSA-undersøkelsene for litt eldre barn. Selv om det ikke er snakk om en fremgang i matematikkkunnskaper fra 2011, er det flere andre indikatorer som peker i riktig retning.

En stor del av den æren for den norske prestasjonen går til gode skoleledere.

Det går frem av rapporten hvor de norske tallene er analysert Vi kan lykkes i realfag.

TIMSS-dataene viser at det hersker er svært godt skolemiljø ved norske skoler og det har forskerne knyttet til elevenes prestasjoner i matematikk og naturfag. Og det har vært en sterk og signifikant fremgang siden 2011.

Særlig viktig er orden, trygghet og fravær av mobbing. Elevenes opplevelse av tilhørighet på skolen spiller også inn. God skoleledelse fungerer som en viktig premisslegger for alle disse indikatorene.

Gode rektorer gir gode skoler

Og det er først og fremst rektorene som utøver ledelse på en skole. Ifølge rapporten klarer de dyktigeste rektorene å kommunisere skolens visjon til elever, lærere og foreldre, og inspiserer alle til å jobbe mot det samme målet.

Analysene viser at det er en godt dokumentert sammenheng mellom god skoledelse og gode skoleresultater for elevene.

Det går også frem at gode rektorer har høyere utdanning. Men her spriker også resultatene litt, for utdanningsnivået for rektorer er lavere i Norge enn for det internasjonale snittet, og milevis under Finland, der 94 prosent hadde fullført en universitetsutdannelse utover en bachelorgrad. Til sammenligning hadde kun 35 prosent av rektorene på barnetrinnet det samme i Norge.

Lærerne har også gitt sitt syn på skoleledelsen i rapporten. De er mest enige i at skoleledelsens målsetting for undervisningen er klar, og minst enige i at samarbeidet mellom ledelsen og lærerne er godt.