Samfunnsansvar
Helseutgifter i 2015: 60.000 kroner per person
Det ble brukt 311 milliarder kroner på helse i 2015, viser tall fra SSB.
Ifølge nye tall fra SSB brukte Norge 311 milliarder kroner på helseutgifter i 2015, noe som tilsvarer 60.000 kroner per person, og 9,9 prosent av brutto nasjonalprodukt.
Utgiftene er en økning på 3000 kroner per person sammenlignet med året før, da helseutgiftene utgjorden 9,2 prosent av BNP (290 milliarder kroner).
Justert for prisvekst økte helseutgiftene med 2,1 prosent fra 2014 til 2015. Målt i volum er det en økning på 1,1 prosent per innbygger i denne perioden.
Over OECD-snittet
Når man skal sammenligne helseutgifter på tvers av landegrensene, ser man ofte på helseutgifter som andel av BNP. Denne andelen kan si noe om hvor stor del av de tilgjengelige ressursene som brukes på helse, følge SSB.
De nyeste tallene fra OECD-landene viser at helseutgiftene i snitt utgjorde 8,9 prosent av BNP i 2013. Norges andel var på OECD-snittet i 2013.
85 prosent dekkes
Av de 60.000 kronene hver person brukte i snitt på helse, ble litt over 51.000 kroner dekket av det offentlige. Resten av regningen, i underkant av 9 000 kroner, betalte husholdningene selv, ifølge SSB, som skriver at andelen offentlig finansiering er ganske stabil og har ligget på rundt 85 prosent de siste årene.
Mesteparten av folks helsebudsjett går til medisinsk behandling og rehabilitering, som utgjorde 50 prosent av de totale helseutgiftene i 2015. Det inkluderer sykehustjenester, legebesøk, tannlegebesøk og fysioterapi.
Denne typen helsetjenester utgjør den største andelen av helseutgiftene for alle landene i OECD, ifølge SSB.
Bedre sykehjemstjenester enn snittet
Over 28 prosent av helseutgiftene i 2015 gikk til sykehjemstjenester og hjemmesykepleie.
"Denne andelen er relativt stor sammenlignet med andre land i OECD. I OECD var snittet 12 prosent i 2013, men noen land har en andel helt nede i 1 prosent. Til sammenligning utgjorde utgiftene til sykehjemstjenester og hjemmesykepleie i Sverige, Danmark og Nederland mellom 24 og 26 prosent i 2013," skriver SSB.
Nye retningslinjer for hvordan land klassifiserer slike utgifter ble innført i 2011. Norge følger ifølge SSB disse retningslinjene pr dags dato, men de blir ikke obligatoriskefor EU-landene før rapporteringsåret 2016.
Lavere investering
Ifølge tallene til SSB var det for første gang på mange år en reduksjon i investeringstallene i helsesektoren fra 2014 og 2015.
"Målt i volum ble investeringene redusert med om lag 13 prosent i denne perioden. Dette må sees i sammenheng med ferdigstillelsen av nytt sykehus i Østfold, som har sørget for et generelt høyt nivå på investeringene de siste årene. Investeringene beløp seg til om lag 18 milliarder i 2015. Av disse utgjorde vel 4 milliarder investeringer i forskning og utvikling," heter det i pressemeldingen fra SSB.
Nylige artikler
Når arbeidsgiver vil si opp en sykemeldt ansatt
Nordmenn skeptiske til å erstatte Nato
Seieren over Brasil slo ut på jordskjelvmålere
– Stortinget burde jobbet med sykefravær – og AFP som er på ville veier
Norges naive exit-strategi
Mest leste artikler
De beste lederrådene fra 20 norske toppledere
Pride skaper mer motstand: Skepsisen øker i Norge
Torstein Nesheim: Telenor tar smidig produktorganisering helt ut – dette betyr det for norsk arbeidsliv
Kvinner med ADHD møter ofte ekstra utfordringer, også i arbeidslivet
Irmelin Drake: Derfor kan selvledelse true personlig bærekraft