Samfunn
Jenter får høyere karakterer enn gutter i de fleste fag
Elevkullet som gikk ut av grunnskolen våren 2017 har i snitt 41,4 grunnskolepoeng. Dette er en 0,6 høyere poengsum enn elevene som avsluttet 2015.
De siste årene har det vært en jevn økning i karakterene til avgangselevene. Årets avgangselever har i snitt 0,6 høyere poengsum enn elevene som avsluttet i 2015.
Elevkullet som gikk ut av grunnskolen våren 2017 har i snitt 41,4 grunnskolepoeng. Våren 2015 gikk elevene ut med 40,8.
- LES OGSÅ: – Norsk skole er ikke lagd for gutter
– Det er gledelig at mange av elevene avslutter grunnskolen med en høyere poengsum, sier direktør for statistikkavdelingen Irene Hilleren.
Forskjellene øker
Jentene har i snitt 4,5 grunnskolepoeng mer enn guttene. Dette er en svak økning fra 4,4 de to foregående skoleårene.
Forskjellen mellom gutter og jenter har økt over lenger tid, i 2009 var forskjellen på 3,8. Jentene får høyere karakterer enn guttene i de fleste fag, både til standpunkt og til eksamen.
- LES OGSÅ: – Jenter bør vurdere teknologifag
Fra i fjor har grunnskolepoengene økt med 0,2. Årsaken til denne økningen er at karaktersnittet i flere standpunkt- og eksamenskarakterer har økt svakt.
- LES OGSÅ: Skolestress verre enn kroppspress
En økning på 0,2 grunnskolepoeng tilsvarer en økning i karaktersnittet fra 4,12 til 4,14. For det enkelt fag er det snittkarakteren til eksamen i engelsk skriftlig som endrer seg mest fra i fjor, fra 3,7 til 3,9.
2,8 grunnskolepoeng skiller fylkene med høyest og lavest grunnskolepoeng i 2016-17. Elevene i Akershus har det høyeste snittet på 42,3 grunnskolepoeng.
Nylige artikler
5 drivkrefter ved valg av arbeidsgiver
Volvo nedbemanner – 2000 mister jobben i Sverige
Imdi: Nesten 2000 færre flyktninger ventet neste år
Vi må starte før sykefravær — ikke etter
Staten skal ikke ansette seg ut av KI-omstillingen
Mest leste artikler
KI kan ta feil med stor overbevisning – illusjonen om én intelligens
NITO: Arbeidsgivere må følge reglene om overtid
NVE gir første vindkraftkonsesjon på ni år
– «De tradisjonelle» vil fortsette å gjøre det samme, med lavere kostnader. «De smarte» tenker annerledes
Henning Bang: Hva skiller gode og dårlige ledergrupper?