Samfunn

Målrettet kvalifisering og tidlig tilrettelegging for arbeid er avgjørende for å oppnå dette og for å dekke et framtidig behov for arbeidskraft, sier innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (FrP).

– Nyankomne innvandrere skal raskere i arbeid

– Det er meget helt avgjørende for integreringen at flere nyankomne innvandrere raskt kommer i arbeid og får en stabil tilknytning til arbeidslivet, sier Sylvi Listhaug (FrP)

CAMILLA SKJÆR BRUGRAND
Publisert Sist oppdatert

Justis- og beredskapsdepartementet sender på høring endringer i introduksjonsordningen og norskopplæringen for nyankomne innvandrere.

Forslagene skal bidra til at flere går over i arbeid eller utdanning etter avsluttet introduksjonsprogram eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

– Den norske velferdsmodellen er avhengig av en høy yrkesdeltakelse. Målrettet kvalifisering og tidlig tilrettelegging for arbeid er avgjørende for å oppnå dette og for å dekke et framtidig behov for arbeidskraft, sier innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (FrP).

Flere deltar i arbeid eller utdanning

Introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap er de viktigste virkemidlene for å bidra til at personer kommer inn i og forblir i arbeidslivet.

Stortingsmeldingen Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk peker på utfordringer knyttet til arbeidsretting og individuell tilrettelegging og regjeringen foreslår en rekke tiltak for mer målrettet og effektivt integreringsarbeid.

Justis- og beredskapsdepartementet sender nå på høring forslag til endringer i introduksjonsloven og forskrifter til denne.

Forslagene er blant annet oppfølging av tiltak som ble foreslått i de meldingene til Stortinget. Forslagene skal bidra til at flere deltakere går over i arbeid eller utdanning etter avsluttet introduksjonsprogram eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Høringsnotatet omfatter blant annet forslag om:

  • At kommunen får en plikt til å tilby opplæring i norsk og opplæring i norsk kultur og norske verdier til asylsøkere i mottak og at den enkelte får en plikt til å delta i slik opplæring.
  • At ordningene i introduksjonsloven skal bygge videre på kompetansekartlegging, karriereveiledning og eventuelle andre tiltak som er gjennomført før bosetting.
  • At arbeids- eller utdanningsrettede tiltak alltid skal vurderes i arbeidet med utformingen av den enkeltes individuelle plan. Dersom slike tiltak vil styrke vedkommendes mulighet for deltakelse i arbeidslivet, skal de inngå i programmet som et av minimumselementene. Dette skal nedfelles i den individuelle planen.
  • At kommunene skal gis en plikt til å legge til rette for et individuelt tilpasset tilbud for deltakere i introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap som er i omsorgspermisjon.

Endre rettsregler

Forslaget omfatter også endringer i bestemmelsen i introduksjonsloven som regulerer behandling av personopplysninger.

Bakgrunnen for forslagene her er behov for å endre reguleringen av behandling av personopplysninger med nye ordninger på dette området og dermed nye behov for å behandle personopplysninger.

Bakgrunnen er også ny personvernforordning i EU og behovet for å endre norske rettsregler før denne forordningen implementeres i Norge våren 2018.

Det foreslås også en helt ny forskrift om behandling av personopplysninger, og at den den någjeldende forskriften om et nasjonalt personregister for introduksjonsordning og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere (Nasjonalt introduksjonsregister) (NIR-forskriften) oppheves.

Høringsfristen er 15. september.

arbeidsliv sylvi listhaug samfunn nyheter introduksjonsprogram integrering flyktninger sysselsetting
Powered by Labrador CMS