Pasientene krever klar tale fra leger

I Norsk e-helsebarometer, en landsomfattende undersøkelse om e-helse blant 2000 nordmenn og 200 helsepersonell, er det norske folk tydelige i sin tale til leger og helsepersonell: Helsepersonell og leger må gjøre seg mer forståelig.

• LES OGSÅ: Forskere skal få bedre og sikrere tilgang til helsedata

To av tre leger og helsepersonell er bekymret for at de kommuniserer på et språk pasienten ikke forstår. I tillegg mener to av tre pasienter mener det bør stilles krav til klar tale og forståelig språk, kommer det frem i en landsomfattende undersøkelse om e-helse.

«Selv om de fleste yrkesgrupper har sin egen terminologi, har det medisinske fagspråket blitt sett på som mer lukket og blitt utsatt for mer kritikk enn de fleste andre,» skriver DIPS ASA, leverandør av e-helsetjenester til norske sykehus.

Stiger med alderen

Bekymringen for et uforståelig legespråk stiger med alderen. Mens «bare» halvparten av 20-34 åringer ber helsepersonell skrive og snakke tydeligere, ber 75 prosent av de spurte over 65 år leger og helsepersonell om å uttrykke seg på et språk folk flest forstår.

• LES OGSÅ: Ola og Kari bør få digital helsemappe

– Leger og helsepersonell bruker sitt fagspråk fordi dette er en terminologi de forstår. Det sikrer høyere presisjon og effektiviserer kommunikasjonen med andre leger, som også skal forholde seg til journalen. Det gjør igjen behandlingen tryggere for pasienten, sier administrerende direktør Tor-Arne Viksjø i DIPS ASA, som står bak undersøkelsen.

I undersøkelsen blir både befolkningen og helsepersonell spurt om sine bekymringer knyttet til større åpenhet og økt tilgjengelighet gjennom innsyn i pasientjournalen. Her svarer to av tre leger og helsepersonell, 67 prosent, at de er bekymret for fagterminologi pasienten vil forstå.

– Mister ikke autoritet

Til tross for massivt krav om mer forståelig språkførsel, deler bare én av tre pasienter den samme bekymringen.

• LES OGSÅ: E-helse-sjefen skal sørge for at IT-systemene snakker sammen

– Det er ingen klar grense mellom fagspråk og allmennspråk, men det er fullt mulig for legen å bruke flere norske ord, som «brudd» i stedet for «fraktur», «høyre» i stedet for «dekster» også videre, og samtidig beholde det meste av fagspråket. Legen mister ikke autoritet gjennom å snakke legmannsspråk, påpeker Viksjø og legger til:

– Men det aller viktigste for å oppnå god kommunikasjon med pasienten, og sikre at pasienten forstår, er å kunne bruke tilstrekkelig tid med pasienten, ansikt til ansikt. Tid til å sitte ned å forklare og illustrere gjennom bruk av hjelpemidler, og samtidig snakke et språk pasienten forstår, sier Tor Arne Viksjø.