Samfunn: Klimahåp: Gir klimahåp

Mens miljøbevegelsen og politikerne gjør seg klare til Paris-toppmøtet om verdens klima, setter pressens kommentatorer seg godt til rette og venter på nyhetene. Ingen forventer det store gjennombruddet denne gangen heller, selv om værfenomenet El Niño er ekstra kraftig i år, og til tross for at tidenes superorkan nettopp har truffet vestkysten av Mexico med enorm kraft.

Utslippene av klimagasser fra menneskelig aktivitet stiger, togradersmålet virker som en fjern utopi, selv om virkningene av bare to graders global oppvarming i seg selv vil være dramatiske. Få tror det er mulig å få til noe som monner. Vekslende norske regjeringer har de siste årene lovet å redusere utslippene med 30 prosent, 40 prosent og noen lovet enda mer. Når dette skrives er det ennå uvisst om politikerne oppnår en avtale i Paris. Men om de gjør det, vil de forpliktende løftene ligge fram i tid. Og de vil være målsetninger, ikke realiteter som er oppnådd.

I Kyoto i Japan lovet Norge i 1997 å stabilisere sine utslipp av klimagasser målt mot 1990-nivå. Men veitrafikken slipper ut mye mer enn før. Skipsfart og luftfart øker jevnt og trutt, og utslippene fra olje- og gassproduksjon i Norge har økt med 91 prosent i perioden frem til 2014. Nå skulle pilene ha begynt å peke nedover.