Samfunn
Skoleforsker frykter at skoler blir taperfabrikker
Skoleforsker Peder Haug frykter at skoler hvor elevene gjør det dårlig på nasjonale prøver, kan utvikle seg til taperfabrikker.
Haug ser med bekymring på resultatet fra de nasjonale prøvene for 2010. Prøvene deler femteklassingenes leseferdigheter inn etter tre trinn. Trinn én er dårligst, og trinn tre er best. Mens hver fjerde femteklassing i Norge havner i den svakeste gruppen, er andelen enda større i Oslo.
Ved Haugen skole blir 64,2 prosent plassert på trinn én. Også Furuset, Gamlebyen, Gran, Linderud, Mortensrud og Rommen havner godt over 50 prosent. Alle disse skolene ligger på østkanten i Oslo, hvor det er en høy andel minoritetsspråklige, skriver Dagsavisen.
Professor i pedagogikk ved Høgskulen i Volda, skoleforsker Peder Haug, viser til at det er klar sammenheng mellom leseferdigheter og prestasjoner i andre fag. Han mener det er svært bekymringsfullt at så mange elever havner på bunnivå i lesing.
– Disse skolene kan bli taperfabrikker, i den forstand at mange av dem som ligger på nivå én leser så dårlig at de kommer til å få store problemer med å fullføre skolegang, ta utdanning eller gjøre karriere, sier Haug.
De samme sju Oslo-skolene gjør det også langt dårligere enn landsgjennomsnittet på nasjonale prøver i matematikk og i engelsk. 72 prosent av elevene på Haugen skole havner på nivå én i regning.
Haug mener elevene kan gjøre det skarpere hvis de raskt får hjelp til å bli bedre lesere. (©NTB)
Nylige artikler
Spekter: – Kulturen vil bli salderingspost i kommunene
FT: USA knytter sikkerhetsgarantier for Ukraina til fredsavtale som gir bort territorium
Det er noe som mangler i debatten om innovasjon
Svar til Vegard Einan: Anbud er ikke veien til bedre tjenester
Stiller spørsmål om LO/Ap-samarbeid i Stortinget
Mest leste artikler
Diskrimineringsnemnda og Kirkerådet: Leder degradert etter kontroversiell rasismeavgjørelse
Kunstig intelligens og arbeidsliv: Fire scenarier for 2035
Jobb & karriere: Hvordan håndtere økt sykefravær og stress i arbeidsmiljøet
Norge svarer ESA: Innleieregler og EØS-avtalen under lupen
Betyr endringene i arbeidsmiljøloven som kom 1. januar at det blir færre arbeidsmiljøsaker om krenkelser og trakassering?