Sykefravær
Sykefraværet kan senkes – også i Norge
Sykefraværet i Norge er det høyeste i verden. Det må vi gjøre noe med. Et høyt sykefravær er tungt og vanskelig. Ikke bare for den enkelte, men for bedriftene, offentlig sektor, ja, for samfunnet som helhet.
Stein Lier-Hansen er administrerende direktør i Norsk Industri.
Industrien har i alle år jobbet målbevisst med sykefraværet. Bedriftene har forankret dette arbeidet helt til topps i organisasjonen.
Det betyr at toppledelse og tillitsvalgte setter seg sammen og tar de grep som kreves for å øke trivselen og få ned fraværet.
Følgelig fortsetter fraværet nedover i industrien. I fjerde kvartal i fjor var fraværet på 4,8 prosent. Fortsatt for høyt, men langt under landsgjennom
snittet i det samlede norske arbeidsmarkedet. Tall fra SSB viser at det egenmeldte og legemeldte sykefraværet for begge kjønn i 2. kvartal 2020 var på 5,8 prosent.
Kvinner og menn
I Norge er det slik at kvinner har høyere sykefravær enn menn. Det kan forklares med at kvinner er overrepresentert i «trøste og bære»-yrkene. Der er det ofte mange tunge tak som må tas. Den type slitasje er nær eliminert i industrien.
Med ny teknologi på full fart inn er det å håpe at også hjelpepleiere og sykepleiere kan få redusert belastningen som dagens delvis utdaterte arbeidsmetodikk uunngåelig fører til.
Inkluderende Arbeidsliv – IA-avtalen ble første gang underskrevet i 2001. Ambisjonen var å bringe sykefraværet ned.
Men i dag, 19 år senere, koster sykefraværet bedriftene 17 milliarder kroner i året.
Det er et svimlende høyt beløp og illustrerer belastningen for samfunnet og den enkelte.
Med ny teknologi på full fart inn er det å håpe at også hjelpepleiere og sykepleiere kan få redusert belastningen som dagens delvis utdaterte arbeidsmetodikk uunngåelig fører til
Overoppfylt sine mål
Det er bare industrien som igjennom årene med IA-avtalen har nådd og overoppfylt sine IA-mål. Alle andre sektorer sliter mer. Men IA-arbeidet har ikke av den grunn vært mislykket. Det sterke fokuset på nærvær og det minst like sterke fokuset på å «se» den enkelte, har god virkning.
Det høyeste sykefraværet finner vi i kommunal forvaltning. Der kretser fraværet rundt 10-8 prosent.
Det er mye, særlig i mindre kommuner. Konsekvensene blir store når nøkkelpersoner i kommunen ikke lenger kan utføre jobben sin.
Statlig forvaltning ligger lavere; fraværet i staten er nå på under 6 prosent. I 2008 var fraværet på over 7 prosent.
På vei ned
Privat sektor og offentlige foretak har et sykefravær på like over 5 prosent, mens industrien som nevnt ligger på 4,8 prosent. Samlet sett ser vi at fraværet går ned, både i kommunesektoren, staten og blant private virksomheter.
Er det håp for det norske sykefraværet? Jeg tror det. Vi må bli flinkere til å lære av de beste. Det finnes industribedrifter som har et fravær helt nede på 2-tallet. Hva kan disse lære oss? Og så finnes det kommuner som oppnår eksepsjonelle resultater.
Jeg tror vi i det videre arbeidet for å få ned sykefraværet, trenger en «idebank». Gode ideer, koblet med entusiastiske mennesker, er en suksessoppskrift for Norge i mang en sammenheng. Det er å håpe at vi også kan oppnå enda bedre resultater med sykefraværet gjennom å ta i bruk denne velprøvde metoden.

Nylige artikler
Mye skrolling påvirker opplevelsen av arbeidsmiljøet
Politikerskapt mangel på ansatte i offentlig sektor
Slik leder du best når det gjelder som mest
Hver sjette tiendeklassing har et fravær som vekker bekymring
Innvandring til Norge tilbake på nivået fra 2019
Mest leste artikler
Tilsyns-Norge: Er vi i ferd med å kontrollere hverandre i senk?
Gyda Ellefsplass Olssen kåret til Årets forsvarskvinne 2026
Magne Lerø: Korrupsjonsforvirret Eva Joly med svingslag mot Økokrim
Dette er toppsjefene i de 50 største selskapene på Oslo Børs
Kommunesammenslåinger reduserer byråkrati: Ny rapport fra Kommunekommisjonen