Samfunn
Tillit svinger
Før holdt det med å være «ekspert». I dag må man gjøre seg fortjent til tillit. Camilla Stoltenberg mener offentlige etater bør levere på tre kriterier for å skape og beholde tillit i befolkningen.
– Tilliten til det vi gjør svinger, sier direktør for Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg.
Under Difis forvaltningskonferanse denne uken trekker Stoltenberg fram tre kriterier som hun mener er avgjørende for tillit:
-
Uavhengighet
-
Skyhøy kvalitet
-
Åpenhet og tilgjengelighet
Uavhengighet
For en statlig etat som Folkehelseinstituttet, som i tillegg til mange forvaltningsoppgaver også skal være kunnskapsprodusent og rådgiver for politikere og resten av forvaltningen, er uavhengighet avgjørende for tillit.
Som tilfellet er for andre slike kunnskapsprodusenter, for eksempel SSB, må man ifølge Stoltenberg kunne stole på at rådene og anbefalingene som kommer er uavhengige av både kommersielle eller politiske hensyn.
Skyhøy kvalitet
Når det gjelder kravet til kvalitet, eller «skyhøy kvalitet», som hun sier, så viser Camilla Stoltenberg til at både forskere og andre eksperter i dag møtes med et mye mer kritisk blikk i offentligheten.
– Det er stor skepsis til faglige autoriteter. Og det er bra. Selv om den fiendtligheten mange opplever i enkelte fora, kan føre til at fagfolk trekker seg unna debatt, så er det viktig at det stilles kritiske spørsmål, sier hun.
Hennes poeng er at med en kritisk offentlighet er det avgjørende at forskere og faglig ekspertise har svært høy kompetanse og at de anbefalingene som kommer holder høy, eller helst skyhøy, kvalitet.
Det er stor skepsis til faglige autoriteter. Og det er br
Krevende åpenhet
Det siste kriteriet folkehelsedirektøren trekker fram er åpenhet og tilgjengelighet.
– Dette er krevende. Offentligheten krever hurtige svar og det kan være vanskelig å henge med. Dessuten hender det at fagfolk som oss ikke sitter med en fasit eller har et tydelig og klart råd å komme med, sier folkehelsedirektøren.
Også intern uenighet og usikkerhet mener hun gjerne kan komme offentligheten for øre. Hun tror tilliten vil styrke seg på sikt med større åpenhet.
– I Folkehelseinstituttet har vi vokst kraftig de siste årene og vi har fagfolk fra ulike miljøer. Det kan skape intern uenighet. Men det bør vi være åpne om. Det kan vi utnytte til å skape mer tillit, mener Stoltenberg, som gjerne ser at hennes folk deltar i det offentlige ordskifte. Ja, de fleste som jobber i forvaltningen kan etter hennes mening skrive, twitre og kommentere mer offentlig.
– Jeg tror det ville vært nyttig om flere som jobber i forvaltningen deltok i den offentlige debatten, sier Camilla Stoltenberg.
Nylige artikler
Gazakomité tar ikke over styringen før israelske styrker er trukket ut
Hashim Abdi (Ap) ber muslimske miljøer ta et oppgjør etter terrorangrepet i Berlin
Forskning de ikke forstår
Sykefravær koster dyrt. Det gjør passivitet også
Jørund Rytman i SMB Norge: – Mye har blitt vanskeligere for norske småbedrifter
Mest leste artikler
Tormod Harbo: Derfor misbrukes forskning i samfunnsdebatten
Norges mest lønnsomme innvandrer: Farouk Al-Kasim er reisende i den norske oljemodellen
NHO-direktør Vegard Einan advarer mot uforutsigbar arbeidslivspolitikk og nye overtidsregler for deltid
Gazakomité avviser å overta Gaza før israelsk tilbaketrekking
Hashim Abdi ber muslimske miljøer ta oppgjør etter terrorangrepet i Berlin