Samfunn
Utilstrekkelig og uryddig regionreform
Landsstyret i KS mener at regjeringens forslag til regionreform ikke ivaretar forventninger til og behov for å gi fylkeskommunene tilstrekkelige verktøy til å gi tilfredsstillende innhold i demokratireformen.
KS understreker verdien av at folkevalgte representanter på alle forvaltningsnivå gis ansvar og myndighet både for planlegging og gjennomføring av utvikling og velferd basert på de ulike regionenes fortrinn og forutsetninger.
– Slik bygges landets velferd og utvikling i pakt med innbyggernes interesser, ønsker og behov. Slik sikres et fortsatt godt folkestyre, heter det i en uttalelse fra landsstyret.
Et av målene med reformen er at forvaltningsnivåene og -strukturene skal fungere godt sammen.
– Dette krever en mer balansert fordeling av ansvar, myndighet og virkemiddelinnsats mellom de ulike forvaltningsnivåene enn tilfelle er i dag.
KS mener at flere oppgaver må flyttes fra stat til fylkeskommunene. De forutsetter også at folkevalgte regioner beholder ansvaret for viktige velferdstjenester som videregående opplæring, fagskoler, kollektivtransport og tannhelse.
Må avklare nye oppgaver
Ekspertutvalget som skal nedsettes for å vurdere ytterligere oppgaver til fylkeskommunene må gis et mandat som omfatter både nye oppgaver, ansvar og myndighet.
Landsstyret forutsetter at KS inviteres til å delta i ekspertutvalget. Rammestyring må være det bærende prinsipp.
- LES OGSÅ: Intern strid i Frp om tvangssammenslåing
Ekspertutvalget må bli et hurtigarbeidende utvalg slik at Stortinget kan behandle forslagene og sikre avklaring om ytterligere oppgaver i god tid før de nye fylkeskommunene blir etablert.
Landsstyret vil likevel påpeke at det framstår uryddig at geografi bestemmes før endelig avklaring om nye oppgaver.
De påpeker også at det framstår uryddig at geografi bestemmes før endelig avklaring om nye oppgaver.
Friere beskatningsrett
Inntektssystemet for fylkeskommunene skal vurderes på nytt i lys av reformen. I den forbindelse mener KS at utvalget bør vurdere om og hvordan regionene kan få en friere beskatningsrett enn i dag.
– En ordning med fri beskatningsrett, som er mer i tråd med andre nordiske land, vil sikre en helt annen grad av legitimitet for folkevalgte i den rollen regionene skal ivareta som ledende samfunnsutviklere.
– En demokratireform må bygge på gjensidig tillit og respekt mellom forvaltningsnivåene. Eksempelvis er fylkeskommunene - og for den saks skyld også kommunene - selv i stand til å vurdere et fornuftig nivå på den politiske godtgjørelsen, i full offentlighet og med ansvar overfor og i åpen dialog med sine velgere.
Nylige artikler
Staten sløser – men hvem er syndebukken?
Dette er G7-lederne enige om
Høyre vil ha mer hemmelighold rundt jobbsøkere
Spørsmål om kuttet i drivstoffavgiften opp i Stortinget
8 av 10 innkjøpere i offentlig sektor mener eksterne konsulenter bidrar med spisskompetanse de selv ikke har tilgang på
Mest leste artikler
Jan Ketil Arnulf om å åpne for en sivil sjef for E-tjenesten: Ingen garanti for å finne en god kandidat
Torbjørn Aas om når styring tar plassen til ledelse: Derfor må offentlig sektor styres bedre
Slik blir du funnet av rekrutterere på LinkedIn.
Tidligere Nav-sjef Hans Christian Holte leder KI Norge: Vil skille KI-hype fra reelle endringer
NHH-studie gjort i norske bedrifter: Tjenende ledelse kan påvirke lønnsomheten negativt