Samfunn

Forskere mener måten folkeavstemningen under kommunesammenslåingen foregikk på er kritikkverdig.

Uklarhet i folkeavstemninger om kommunesammenslåing

I flere norske kommuner fikk velgerne uklar eller mangelfull informasjon da det ble stemt om kommunesammenslåing, viser ny forskningsrapport.

Publisert Sist oppdatert

Over 200 folkeavstemninger om kommunesammenslåing ble gjennomført i Norge mellom 2015 og 2017.

En ny forskningsrapport fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) undersøker gjennomføringen av disse lokale folkeavstemningene, og hvordan lokalpolitikerne og befolkningen forholder seg til resultatene av dem.

Uoversiktlig

Funnene viser at stemmesedlene og alternativene var kritikkverdig utformet i flere av kommunene som gjennomførte folkeavstemning om kommunesammenslåing.

– Siden kommunereformprosessen mange steder har vært uoversiktlig med ulike alternative løsninger, ble det mange steder utfordrende å utforme spørsmål og sette opp avstemningsalternativene på en god måte, sier sier ISF-forskerne Jo Saglie og Signe Bock Segaard, som har redigert rapporten.

I flere kommuner var stemmesedlene og alternativene kritikkverdig utformet. Det kunne gjøre det vanskeligere for velgere å forstå hva de stemte på, og konsekvensene av stemmegivningen.

– Blant svakhetene vi fant var manglende mulighet til å stemme nei, uklar formulering av alternativene og betingede alternativer som avhenger av hendelser utenfor kommunens og velgernes kontroll, sier forskerne.

Rapporten ser også på bruk og lovregulering av lokale folkeavstemninger generelt, både i Norge og andre nordiske land.

Fikk ikke mulighet til å stemme

I fem kommuner fikk ikke velgerne mulighet til å stemme nei. I 63 kommuner hadde stemmesedlene en uklar formulering av hvilke kommuner som var inkludert i de ulike alternativene, som for eksempel avstemningsalternativet «Øystre Slidre slår seg saman med ein eller fleire andre Valdres-kommunar».

– I mange kommuner har den praktiske gjennomføringen gått bra, men kommunereformprosessen har flere steder vært uoversiktlig, med ulike alternative løsninger. Da ble det utfordrende å utforme spørsmål og avstemningsalternativer på en god måte, sier ISF-forskerne.

Valgdeltakelsen i folkeavstemningene varierte fra 10 prosent i Båtsfjord til 77,7 prosent i Åseral. I hovedsak var det høyere deltakelse der det er folkelig motstand mot kommunesammenslåing, og deltakelsen var generelt størst i små, spredtbygde kommuner.

Rettslig sett er folkeavstemningene bare rådgivende, men forskerne fant at mange lokalpolitikere betrakter resultatet som nærmest politisk bindende, og synes det vil være svært vanskelig og problematisk å gå imot det.

– I befolkningen generelt er det faktisk større aksept enn blant politikerne for at kommunestyret kan gå imot resultatet av folkeavstemningen, forteller Saglie og Segaard.

Nasjonal veileder

Forskerne mener det er grunn til å vurdere om det bør utarbeides en nasjonal veileder og et administrativt system for praktisk gjennomføring av lokale folkeavstemninger.

– Det ser ut til å være et behov for veiledning i flere kommuner, både for å lette den praktisk-administrative delen av arbeidet og ikke minst for å unngå de kritikkverdige forhold rapporten påpeker; blant annet når det gjelder utformingen av stemmesedlene og bruk av ulike valgordninger, sier de.

Powered by Labrador CMS