Samfunn

Riksrevisor Per-Kristian Foss.

Styrer i helseforetakene har for passiv oppfølging av kvalitet og pasientsikkerhet

Prosessen som Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene har for valg av styrer for foretakene, sikrer ikke at de får en sammensetning med best mulig kompetanse, konstaterer Riksrevisjonen.

Publisert Sist oppdatert

Riksrevisjonens konstaterer at de fleste styrene får mye informasjon, men følger selv for lite aktivt opp at de får god nok informasjon om vesentlige utfordringer til å kunne føre tilsyn med at det er forsvarlig drift og systematisk kvalitetsforbedring.

– Det er kritikkverdig at mange av styrene ikke følger opp bedre at risikostyringen og styringssystemet bidrar til å forbedre kvaliteten på tjenestene og pasientsikkerheten, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Prosessen med valg av styrer for helseforetakene er enklere og mindre dokumentert enn de rutinene som Nærings- og fiskeridepartementet har for styrevalg, og den gir blant annet begrenset innsikt i hvordan styrene fungerer og mangler spesifikasjon av ønsket kompetanse.

Får ikke utnyttet legekapasiteten

Polikliniske konsultasjoner utgjorde 84 prosent av alle somatiske pasientkontakter i 2017. Mange av disse pasientene får ikke time innen planlagt tid, og om få år vil etterspørselen etter spesialisthelsetjenester øke enda mer som følge av at det blir mange flere eldre.

Dette krever mer systematisk planlegging og oppfølging som kan føre til mer effektiv bruk av legeressursene.

– Helseforetakene utnytter ikke legekapasiteten ved mange poliklinikker godt nok. Vi ser at det er store forskjeller mellom poliklinikkene i hvor langt fram de planlegger. De som har god og lengre planlegging oppnår både bedre kapasitetsutnyttelse og at flere pasienter får time innen planlagt tid, konstaterer Foss.

Den viktigste årsaken til kortsiktig planlegging er manglende oversikt over legeressursene. Mer brukervennlige elektroniske systemer og bedre rutiner for prioritering av pasienter kan også bidra til mer effektiv bruk av legekapasiteten.

Stor kostnadsoverskridelse

Stortinget ble høsten 2013 informert om at Helse Sør-Østs program Digital fornying, som skal gi bedre kvalitet og pasientsikkerhet, økt effektivitet og bedre samhandling, var beregnet å koste 5,5 milliarder kroner.

Flere av delprogrammene er siden enten stanset, forsinket eller nedskalert. Programmet har hittil kostet 6,2 milliarder kroner. Helse- og omsorgsdepartementet har ikke noe klart estimat av sluttkostnaden.

Det er foreløpig bokført tap på rundt 270 millioner kroner. Det er uklart om ambisjonene blir nådd og når arbeidet, som skulle vært ferdig i 2017, ventes avsluttet.

– Modernisering av IKT-infrastrukturen i den største helseregionen har stor betydning både helsepolitisk og økonomisk. Riksrevisjonen mener at Stortinget burde ha fått en samlet orientering om status for programmet, sier Foss.

– Kritikkverdig

Felles radiologiløsning for helseforetakene i regionen er ett av delprogrammene i Digital fornying. Arbeidet har pågått i sju år med en løsning som har vist seg å ikke være god nok og nå er avbestilt.

Det er brukt 270 millioner kroner på selve programmet; samlet økonomisk tap er ennå ikke kjent. De styrende organene har ikke forvaltet myndigheten sin på en målrettet og god måte, og ikke fulgt opp leverandøren godt nok.

Manglende risikostyring og beslutningsevne i styrende organer har ført til at det over lang tid er brukt betydelige ressurser på en løsning som ikke var brukbar.

– Helse Sør-Øst klarte ikke å sørge for at det i grunnlaget for anskaffelsen ble avklart og tydelig nok hvilken løsning sykehusene hadde behov for, heller ikke å kvalitetssikre tilbudene godt nok. Det er sterkt kritikkverdig at styringen av programmet har vært så svak, og det er alvorlig at dette kan ha gått ut over pasientsikkerheten, sier Foss.

Powered by Labrador CMS