Effektiviseringskrav går utover samfunnsoppdraget

11 av 32 direktører i norske direktorater og tilsyn sier at regjeringens effektiviseringsreform vil gå ut over deres evne til å utføre det samfunnsoppdrag Stortinget har pålagt dem. 9 av de 32 sier at ABE-reformen allerede har ført til reduksjon av kjerneoppgaver.

I seks år har regjeringen ved hvert statsbudsjett siden 2013 pålagt den statlige forvaltningen å kutte i driftsbudsjettene sine med mellom 0,5 og 0,8 prosent – uavhengig av størrelsen på bevilgningen over statsbudsjettet. Denne typen kutt blir upopulært kalt for «ostehøvelkutt». Det er dette som er regjeringens Avbyråkratisering- og effektivitetsreform – den såkalte ABE-reformen.

Kuttene i driftsbudsjettet skal rett og slett oppmuntre den enkelte etat til å bli mer effektiv og mer oppmerksom på hva man bruker skattepengene til. Siden første budsjettår i 2014 til det siste for 2020 skal ABE-reformen ha spart inn drøyt 10 milliarder kroner – ca 1,7 milliarder hvert år, ifølge regjeringen.

Men ABE-reformen har møtt motstand fra dag én. Reformen tar ikke hensyn til hvilke samfunnsoppgaver den enkelte etat er satt til å utføre, eller til hvordan etaten «kommer ut» ellers i de ulike statsbudsjettene.

Det er blitt ropt varsko fra ulike hold flere ganger: Domstolene, Kriminalomsorgen, Politiet, Folkehelseinstituttet, Universitetene og sykehusene er blant de som har «klaget sin nød» i løpet av de seks årene som er gått.

• LES MER: Jonas Gahr Støre: Det er det som skjer når man bruker ostehøvel

Klagesangene har gjerne kommet fra tillitsvalgte eller opposisjonspolitikere. Og noen ganger har ledelsen vært ute og sagt at budsjettkuttene er «krevende» – det er et sterkt begrep på «byråkratisk».

Men hva mener etatsdirektørene om reformen i dag? Den har vart i seks år, og regjeringen har vært tydelig på at den er kommet for å bli. Mener etatsdirektørene at ABE-reformen gjort staten mer effektiv? Eller har det gått utover kjerneoppgavene – selve det samfunnsoppdraget den enkelte etat er satt til å løse.?

Dagens Perspektiv har spurt 58 direktører i den sentrale statsforvaltningen om hvordan de opplever ABE-reformen. Vi har fått svar fra 32 av dem. Alle de spurte er toppledere i enten et direktorat, et tilsyn eller et annet type forvaltningsorgan som er direkte underlagt et departement.

Krevende er bare fornavnet

Basert på svarene vi har fått, må man kunne konkludere med at ABE-refomen oppleves som mer enn «krevende».

For flere statlige etater har den allerede ført til kutt i lovpålagte oppgaver. 9 av 32 som har svart, sier de har måttet redusere i sin kjernevirksomhet

Og enda flere mener at ostehøvelkuttene vil få alvorlige konsekvenser i fortsettelsen. 11 stykker sier «dette er alvorlig for oss», og at det «etter hvert vil bli vanskelig å levere etter samfunnsoppdraget». For flere går det på deres faglige ære løs – 7 sier ABE-reformen har redusert deres faglige handlingsrom.

Kun 8 av 32 sier at reformen ikke har hatt negative konsekvenser.

På toppen av mye annet

Flere av de spurte skriver i sitt skriftlige svar at det som gjør ABE-reformen problematisk er at den kommer i tillegg til andre krav:

«Problemet med ABE-reformen er først og fremst at den kommer i tillegg til en rekke andre kutt og økte kostnader. ABE-reformen alene ville vært håndterbar fordi den er nokså forutsigbar, om enn uønsket. Resultatet er at alle kutt nå rammer kjernevirksomheten», skriver en av etatssjefene.

Samme person skriver videre at «kontinuerlig effektivisering er nødvendig og bra, blant annet for å kunne investere i digitalisering og håndtere nye oppgaver», men at «det går langsommere nå, og med høyere risiko».

En annen leder mener reformen virker forstyrrende inn på modernisering og endring i etaten: «Handlingsrommet er merkbart redusert, noe som er krevende i en tid der vi skal digitalisere og utvikle tjenestene våre til gode brukerorienterte tjenester».

Det er mange av de spurte som konstaterer at ABE-reformen har konsekvenser for etatens kjernevirksomhet og denne er blitt eller vil bli redusert:

«På toppen av andre reformer, har dette negativt påvirket kapasiteten til å levere på vårt samfunnsoppdrag», skriver en av etats-direktørene.

Noen positive stemmer

Det finnes de etatsledere som ikke synes å ha noen problemer med ABE-reformen. Av de 32 direktørene som har svart sier 8 stykker at «ABE-reformen har ført til en mer effektiv organisasjon, men har hatt få eller ingen negative konsekvenser».

Dog hevder 16 etatsledere at kuttet er «likt for alle» og dermed «enkelt å forholde seg til».

«Reformen har skjerpet fokus i alle ledd, men ikke redusert kvaliteten på våre tjenester», skriver en etatsleder. Reformen har gitt «tydeligere prioriteringer og en slankere organisasjon», heter det fra en annen.

Men kun 3 stykker mener at en videreføring av reformen ikke vil få konsekvenser. Og det er flere som påpeker at «reform er bra, men det holder nå» i sine skriftlige svar.

«Det har gått bra til nå, men skal kuttene fortsette må det på en eller annen måte også tilføres friske midler som gir en ønsket omprioritering av ressursbruken», skriver en av etats-direktørene. En annen sier det på denne måten: .

«Kuttet over ett år er relativt lite, men de merkes godt etter flere år. Vi må prioritere langt hardere, og til slutt vil kjernevirksomheten lide».

En av de spurte mener for øvrig hele spørreundersøkelsen er «tendensiøs»: «Jeg synes denne undersøkelsen er tendensiøs. Det er ikke slik at vi ‘bare’ kutter i kjerneoppgaver. Det å etterspørre hva vi som etatsledere mener er viktig, men denne undersøkelsen er for unyansert til at den er relevant».

«Denne regjeringen» styrer ikke mer enn andre

I en bredspektret forvaltning, der noen etater har flere tusen ansatte mens andre har under 100, blir oppfatningen om, og konsekvensene av, politikk naturlig nok ulikt. Én av direktørene sier at hen faktisk har vurdert å slutte i jobben, da «stadig strengere krav til effektivisering, samt flere tillagte oppgaver, gjør det vanskelig å gjøre en god jobb». For andre har ABE-reformen mye mindre betydning.

Det er regjeringen som har ansvaret for ABE-reformen, og Dagens Perspektiv lurte på om forvaltningens toppledere mener denne regjeringen er mer detaljstyrende enn hva de er vant med fra tidligere regjeringer.

Det er den tydeligvis ikke. Et stort flertall av de som har svart mener at en slik påstand ikke holder:

«Nei, ulike regjeringer har naturlig nok ulike prioriteringer, og denne er verken «verre eller bedre» enn andre i så måte svarer 15 av de spurte. Kun fire er enige i påstanden om at «Dagens regjeringsapparat driver detaljstyring i større grad enn hva tidligere regjeringer har gjort». Resten av respondentene har «ingen formening» om tematikken.

Konsekvensene merkes sterkere

Dagens Perspektiv laget en lignende spørreundersøkelse i 2017. Også svarene fra den gang viste at ostehøvelkuttene gjennom ABE-reformen var «svært krevende».

Omtrent halvparten av de spurte etatsdirektørene var kritisk innstilt til denne typen kutt i 2017 – det samme antallet som i dagens undesøkelse.

Den største forskjellen er at mens man for to år siden fryktet at videre ABE-kutt kunne gå utover etatenes samfunnsoppdrag og kjernevirksomhet, så konstaterer flere i dag at det er nettopp det som har skjedd.

Hvis man ser på de ulike kommentarene som den enkelte har skrevet «med egne ord», er flere av disse krassere i tonen og mer direkte om negative konsekvenser enn man var for to år siden.

I 2017 fikk vi svar som dette:

«Det er rom for effektivisering, men den bør være mer målrettet enn ostehøvelkutt. Etter flere år med disse kuttene er det nå behov for å vurdere faglig aktivitet».

I år heter det at ABE-refomen har ført til «betydelig reduksjon av antall årsverk og reduksjon av aktiviteter».