Samfunn

En stor andel av kvinnene i offentlig sektor arbeider deltid, spesielt i helse og sosialsektoren.

Kvinnelige deltidsarbeidere i helsesektoren er pensjonstapere

I den nye offentlige tjenestepensjonsordningen teller all inntekt og alle år i arbeid med i pensjonsgrunnlaget. Deltidsarbeid vil dermed gi lavere pensjon.

Publisert Sist oppdatert

Det har i flere år vært arbeidet med å tilpasse offentlig tjenestepensjon til pensjonsreformen. I dag har om lag 1 million yrkesaktive offentlig tjenestepensjon.

Den nye ordningen vil bli innført i 2020 og gjelde for alle som er født i 1963 eller senere. De som er født i 1962 eller før vil beholde dagens ordning.

Av de med offentlig tjenestepensjon er om lag 260.000 yrkesaktive født i 1962 eller tidligere, mens 740.000 er født i 1963 eller senere.

70 prosent av de som har offentlig tjenestepensjon er kvinner. Denne andelen er kun ett prosentpoeng lavere enn for ti år siden, så endringene her tar lang tid. Det er særlig kommunal sektor som har flest kvinnelige sysselsatte.

Analysen «Ny offentlig tjenestepensjon», som er utført på oppdrag av Senter for seniorpolitikk, viser at det er kvinnelige deltidsarbeidere i helsesektoren som kommer til å tape mest på den nye ordningen.

Endrer kvinners pensjon

En stor andel av kvinnene i offentlig sektor arbeider deltid, spesielt i helse og sosialsektoren. Det er en trend over tid hvor andelen på deltid går noe tilbake.

Fra 2010 til 2018 er andelen på kort og lang deltid blant kvinnelige sysselsatte redusert fra nær 50 prosent til om lag 43 prosent.

Det er hele 435 000 kvinner som arbeider innen helse og omsorg. Da er det inkludert både heltids- og deltids-stillinger. Det tilsvarer drøyt 79 prosent. Kun 114.000 menn (om lag 21 prosent) jobber i denne sektoren.

 

Basert på funnene vist i grafen kan man slå fast at endringene innen offentlig tjenestepensjon i større grad vil endre pensjonen for kvinner i fremtiden.

Selv om trenden går i retning av mindre deltid, vil det for neste generasjon pensjonister fra helsesektoren være en stor andel som ikke har opptjening basert på en heltids-jobb.

I den nye offentlige tjenestepensjonsordningen teller all inntekt og alle år i arbeid med i pensjonsgrunnlaget og deltidsarbeid vil dermed isolert sett gi lavere pensjon.

Samtidig kan den nye offentlig tjenestepensjonen gi incentiver til å arbeide mer fulltid siden all inntekt gir høyere pensjon.

Straffer seg

Ved utgangen av 2019 vil pensjonsrettighetene til de med offentlig tjenestepensjon bli omgjort til en oppsatt rett, som er offentlig sektor sin «fripolise».

Omgjøring til oppsatte rettigheter kan straffe de som i løpet av yrkeskarrieren har vært mobile mellom privat og offentlig sektor, og det med tilbakevirkende kraft.

Ved innføring av ny offentlig tjenestepensjon behandles dermed alle som om de slutter i offentlig sektor uten at de enkelte har noen mulighet til å påvirke utfallet.

Pensjons-reformen

  • Pensjonsreformen trådte i kraft 1. januar 2011. Reformen skulle sikre et bærekraftig pensjonssystem også i framtiden.

  • Ny offentlig tjenestepensjon er en av de siste brikkene som faller på plass i pensjonsreformen.

  • Fra 2011 har det vært mulig å kombinere uttak av alderspensjon fra folketrygden med yrkesinntekt.

  • Andelene mottakere av alderspensjon i alderen 62–66 år økte de første årene etter 2011. Fra 2016 til 2017 var det for første gang en liten nedgang i andelen 62- og 63-åringer som tok ut alderspensjon.

  • Tall fra NAV viser at det er rundt 6 av 10 som kombinerer pensjon og arbeid blant alderspensjonistene i aldersgruppa 62–66 år.

Powered by Labrador CMS