Politidirektøren: Fri oss fra flere handlingsplaner

«Tillit» var hovedtema da kremen av offentlig sektor møttes på konferanse i Oslo i regi av Difi for blant annet å diskutere den ferske innbyggerundersøkelsen Difi har gjennomført.

Selv om tilliten til offentlig sektor fortsatt er svært høy her i landet, så har den sunket siden forrige undersøkelse i 2017.

Krevende

En etat som har fått oppleve akkurat det, er Politiet.

Politidirektør Benedicte Bjørnland erkjenner at situasjonen er krevende. Den store politireformen som nå rulles ut har skapt problemer for politiet – og også bidratt til å redusere tilliten.

– Folk har fortsatt høy tillit til politiet, men etter reformen er den fallende, konstaterer Bjørnland. – Det hjelper jo ikke akkurat at man har rammet dette inn som en «nærpolitireform», påpeker hun lakonisk.

25 handlingsplaner – 220 mål

Etter 22. juli og Gjørv-kommisjonen skulle politiet rustes opp og bli bedre. At det var et behov for akkurat det, er det ingen som benekter.

Men det kan bli mye å forholde seg til og mange endringer å gjennomføre på en gang.

At utrullingen av den store politireformen skaper støy, er ingen nyhet. Men med reformen og andre politiske føringer så har politiet nå 25 ulike handlingsplaner med totalt 220 ulike målsettinger å forholde seg til.

Nå ber politidirektøren politikerne om å besinne seg.

– Vi må få aksept for at vi ikke klarer å gjennomføre alt. Vi behøver ikke flere handlingsplaner, sier Bjørnland.

Hun vil mye heller ha hjelp til å prioritere:

– Vi forsøker å få politikerne med på å prioritere, sier hun.

Verktøykassa

Benedicte Bjørnland er klar på at når kriminalitetsbildet endre seg, så må også politiet endre seg. Så at en reform er nødvendig, er hun ikke i tvil om. At den kom til å bli krevende visste hun. Både Danmark og Sverige har gjennomført lignende reformer, og i begge de landene stupte tilliten til politiet i tiden etter reformvedtaket.

– Håpet er at den øker igjen når reformen er gjennomført og har «satt seg».

Men Bjørnland tar ikke på seg «all skyld» for at politiet opplever en nedgang i tilliten.

– I verktøykassa for forebygging av kriminalitet er det andre etater som sitter på de beste verktøyene, mener Bjørnland. Hun viser blant annet til debatten om «svenske tilstander» der minoritetsungdom står bak alvorlig kriminalitet i enkelte byer og bydeler i Sverige – særlig i Malmø.

– Norsk bosettingspolitikk er helt annerledes enn i Sverige. Derfor er det det mindre sjanser til at vi får «svensk tilstander» i Norge, sier Bjørnland.

– Politiet har ingen innflytelse over bosettingspolitikken for innvandrere eller hvordan fattigdom skal bekjempes her i landet. De verktøyene er det andre som sitter med, påpeker Benedicte Bjørnland.