Samfunn
Dette er Politireformen
Politireformen er fundert på et bredt politisk flertall i Stortinget, og skulle være en langsiktig plan for utvikling av politiet i perioden frem mot 2020.
Nærpolitireformen ble vedtatt av Stortinget i juni 2015.
27 politidistrikter ble kuttet til 12 og 340 lensmannskontor og politistasjoner er redusert til 217 tjenestesteder.
Reformforslagene bygger blant annet på en politianalyse i 2013 om hvordan politiet bør organiseres i fremtiden. Denne analysen ble bestilt etter den krasse kritikken av politiet i 22. juli-kommisjonens rapport.
«Der folk bor»
Ifølge Politidirektoratet handler reformen om at politiet skal bli enda bedre på «å skape trygghet der folk bor og ferdes i det daglige».
Det overordnede målet med Nærpolitireformen har Stortinget beskrevet på følgende vis:
«Et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger, og sikre innbyggernes trygghet. Det skal utvikles et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti der befolkningen bor. Samtidig skal det utvikles robuste fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer».
«Nær folk», var altså et nøkkelbegrep i starten, men etter hvert dropper imidlertid både regjeringen og Politidirektoratet ordet «nær» når reformen ble omtalt. Så i dag sier de fleste kun «Politireformen», selv om Senterpartiet fortsatt insisterer på å si «Nærpolitireformen» – alltid i gåseøyne.
Et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger
Mange fine mål
Uansett navn, dette er delmålene som Politidirektoratet håper reformen skal oppfylle for å bidra til at den overordnede målsettingen til Stortinget nås:
-
Et mer tilgjengelig og tilstedeværende politi med god lokal forankring og samhandling
-
Et mer enhetlig politi som leverer likere polititjenester med bedre kvalitet over hele landet
-
Et politi med mer målrettet innsats på forebygging, etterforskning og beredskap
-
Et politi med bedre kompetanse og kapasitet, som deler kunnskap og lærer av erfaringer
-
Et politi som skaper bedre resultater i en kultur preget av åpenhet og tillit, gjennom god ledelse og aktivt medarbeiderskap
-
Et politi som arbeider mer effektivt ved å ta i bruk bedre metoder og ny teknologi
For å få til dette skal reformen besørge at:
-
Politiet skal organiseres på en ny måte.
-
Ledelse og styring i politiet skal styrkes.
-
Politet skal utvikle nye og bedre måter å jobbe på.
-
Politiets arbeid skal støttes av nye og bedre teknologiske arbeidsverktøy.
Men legg til penger og lokalisering. ..
Poenget er at det nesten er umulig å være uenig i disse målsetningene. Det er når man skal gjennomføre reformen – når folk skal flyttes på, politistasjoner nedlegges, penger skal bevilges og stillinger bemannes – problemene dukker opp.
Og problemer har det vært nok av. Toppstyring, «fjernpoliti», for lite ressurser, for sterk sentralisering – overskriftene har vært i store bokstaver og kritikken har vært ramsalt.
Kort oppsummert har de største ankepunktene mot reformen handlet om følgende:
-
Penger: Omstilling er dyrt. For mange av storsatsingene i politiet blir belastet den daglige driften. Det går ikke i hop.
-
Ledelse: Omorganiseringen av politiet må ikke bli for toppstyrt. Politimestrene trenger å få med seg sine mellomledere.
-
Sentralisering: I Sverige laget de også en «Närpolitireform». I dag omtales den som «När kommer dom». Politiets Fellesforbund frykter altså at «fjernpoliti» blir resultatet også i Norge.
