Bruker mangfold og inkludering til grønnvasking

I en kronikk i Dagens Perspektiv denne uken, tar professor Arne Nygaard ved Høyskolen Kristiania for seg et fenomen han kaller godt nok for omdømmet-rapportering. Der beskriver han hvordan dagens systemer og rapporteringskrav for næringslivet kan belønne det som er lett å måle og kommunisere, framfor det som faktisk monner for klima og natur.

«Bedrifter tilpasser bærekraftambisjonene til det som er mulig å gjennomføre, gir legitimitet og lønner seg med hensyn til omdømmet deres», skiver Nygaard.

Høyt henger de, og sure er de

Arne Nygaard mener at mange store selskaper «presenterer imponerende bærekraftsrapporter fulle av data om mangfold, likestilling og inkludering, frivillig karbonkompensasjon og resirkulerbar emballasje».

Problemet er ikke at disse initiativene er uviktige. Problemet er ifølge Nygaard at de altfor ofte erstatter, snarere enn supplerer, handling på de områdene der selskapets påvirkning på klima og natur faktisk er størst.

Professor Nygaard bruker Æsops fabel om reven og de høythengende bærene/druene for å illustrere sitt poeng. I Æsops fabel konkluderer reven med at druene som henger høyt, uansett må være sure. «I stedet for å erkjenne en fiasko, omdefinerer reven selve prioriteringene. Noe lignende skjer i dag i næringslivets bærekraftkommunikasjon», skriver Arne Nygaard,

– Jeg har jobbet med denne problematikken i et par år, og dette er helt klart en av de store utfordringene akkurat nå, sier han til Dagens Perspektiv.

FNs bærekraftmål

Kristiania-professoren har nylig publisert en forskningsartikkel om tematikken i fagtidsskriftet Frontiers in Sustainability, der han viser hvordan denne formen for grønnvasking er blitt institusjonalisert gjennom de 17 bærekraftmålene som FN vedtok i 2015.

– Med så mange målsettinger får virksomheter mulighet til å konsentrere sin rapportering om andre ting enn klima og naturmangfold, sier Nygaard.

Han forteller at finansnæringen var blant de første som fanget opp de nye mulighetene.

– Det ble veldig populært med såkalt grønne fond. Og enkelte av disse «grønne fondene» har vist seg å investere i både våpen, porno og kullindustri, forteller Nygaard, og viser blant annet til en artikkel i The Ecomomist som nylig omtalte dette.

Denne formen for grønnvasking er konsekvensene av hvordan bærekraftbegrepet er blitt utvannet gjennom flere år, mener Arne Nygaard.

Tidligere var det vanlig å peke på det konkrete problemet og adressere den ansvarlige. Det var tilfellet da Norsk Hydros forurensende virksomhet i Porsgrunn ble satt på dagsorden for 40- 50 år siden. Eller i kampen mot oppdemmingen av Altavassdraget på 1980-tallet.

Da man startet med miljøkamp i Norge og andre steder, så var naturvern konkret, framhever Nygaard. Men så ble klima og miljø et internasjonalt viktig politisk tema. Og det er jo bra. Men det førte også til at begrepet bærekraft mistet mye av sin … ja … kraft.

– Det er dessverre internasjonal politikk og globale bærekraftmål som har gjort aktiv grønnvasking mulig, mener professor Arne Nygaard.  

Ikke nødvendigvis bevisst

Et eksempel fra Norge som ble omtalt som grønnvasking av flere, er omhandler oljeselskapet Vår Energi som utlyser konkurranse om bærekraftig innovasjon. Vinneren i fjor hadde laget en tampong i bambus, skriver E24.

– Det er sikkert fint med et slikt bambusprodukt, men det langt fra Vår Energis kjernevirksomhet, mener Arne Nygaard, som mener denne tilnærmingen gjelder altfor mange virksomheter og at man må gjøre noe med selve rapporteringsreglementet som gjør grønnvasking mulig.

– Ansvaret hviler ikke bare på selskapene. ESG-rammeverk, bærekraftrangeringer og rapporteringsstandarder påvirker hva bedriftene bruker penger og oppmerksomhet på. Derfor må man i større grad skille mellom tiltak som er enkle å rapportere, og tiltak som faktisk reduserer virksomhetens belastning på klima og natur.

Igjen viser Nygaard til Æsops fabel. Reven velger den enkleste løsningen og omdefinerer målet. Han vil ikke ha bærene som henger så høyt fordi han påstår de er sure. Slik foregår grønnvasking i næringslivet også. Man velger å rapportere om enklere, billigere og mindre risikable bærekrafttiltak.

– Dette er ikke nødvendigvis bevisst manipulasjon. Det handler om at virksomheter tilpasser seg et system som belønner bredde og synlighet framfor konkrete, kompliserte og tekniske løsninger for reduksjon av klimagassutslipp, mener Nygaard, og fortsetter:   

– Mangfold, likestilling og inkludering blir en form for kompensasjon for manglende innsats for klimaet, naturen og for biologisk mangfold, sier han, og legger til at det ikke gjør saken bedre at også andre miljøer har kastet seg på denne bølgen:

– Flommen av entusiastiske aktivist- og interessegrupper bidrar til å forsterke dette systemet, da de presser næringslivet til å engasjere seg enda mer for eksempel innen mangfold og inkludering.

– Men er ikke det bare bra da, at næringslivet engasjerer seg for disse tingene?

– Jo, selvfølgelig. Men det er ikke bra om dette engasjementet brukes som kompensasjon for manglende klimaengasjement.

– Det er dette Æsop skrev om for 2600 år siden, men problemet er mer aktuelt enn noensinne, sier professor Arne Nygaard.

– Mye dydsposering

Manav Rihel Kumar (bildet) er CEO i lederutviklingsselskapet Seema som jobber med å styrke mangfoldsarbeidet i norske virksomheter. Seema arbeider forskningsbasert og faglig for å lykkes med mangfold i norsk arbeidsliv.

Kumar understreker overfor Dagens Perspektiv at han ikke har kunnskap om at norske virksomheter engasjerer seg i mangfoldsarbeid for å kompensere for manglende klimatiltak. Men han er godt kjent med at en god del virksomheter forteller svært enkle mangfoldshistorier.

– Man teller antall kvinner og menn for å skape kjønnsbalanse og man teller antall nasjonaliteter som er ansatt og hvilke merkedager man har feiret.

_ Så kommuniserer man dette som en stor suksess. Dette er en form for dydsposering som ikke tar mangfoldsfaget særlig alvorlig, mener Kumar.

– Men det finnes virksomheter som tar gode og store steg og som jobber modent med mangfold, framholder Seema-lederen.