SYNSPUNKT
Anne-Kari Bratten: Lerøs myter om sykehusreformen
Sykehusreformens første tjue år ga kortere ventetider, færre korridorpasienter, bedre kvalitet, mer likeverdige tjenester og bedre kontroll over økonomien. Det er visst ikke nok for Magne Lerø.
Anne-Kari Bratten er administrerende direktør i Spekter.
SYNSPUNKT. I en kommentar 17.12.2024 gjentar Magne Lerø vrangforestillingen om at helseforetaksmodellen er «et ektefødt barn av New Public Management-tenkingen». Han knytter det til bruk av private tjenester. Det blir en feilkopling. Målet med sykehusreformen var ikke å konkurranseutsette, privatisere eller «plassere ut oppdrag til kommersielle eller ideelle organisasjoner», slik Lerø skriver. Målet var en enda bedre helsetjeneste. Det målet er nådd.
Før 2002 var sykehussektoren preget av økonomisk underskudd, korridorpasienter, lange ventelister og for dårlig samordning mellom regioner og sykehus. Sykehusreformen ble gjennomført for å gi mer likeverdige tilbud over hele landet, økt kvalitet i tjenestene og få en slutt på det som odelstingsproposisjonen den gang kalte «svarteperspillet» i økonomistyringen.
Resultatene er tydelige. Ventetidene sank med en tredjedel fra reformen ble innført og frem til pandemien. Korridorpasientene, som utgjorde tre prosent av pasientene i 2005, utgjorde bare 0,9 prosent i 2021. Det har skjedd parallelt med at antall behandlede pasienter har økt.
Helseforetaksmodellen har tjent samfunnet godt, og norske sykehus leverer tjenester av meget god kvalitet
Stortingets mål med sykehusreformen er nådd. Sykehusutvalget, som leverte sin gjennomgang av reformen så sent som i 2023, konkluderte med det samme. Det gjorde også Kvinnsland-utvalget fra 2016. Helseforetaksmodellen har tjent samfunnet godt, og norske sykehus leverer tjenester av meget god kvalitet.
Men måten modellen styres på kan alltid bli bedre, for eksempel fordi unødvendig rapportering og dokumentasjon stjeler tid fra kjerneoppgavene. Dette er en av diskusjonene vi har i arbeidet med Ventetidsløftet. Helse- og omsorgsministeren burde også ha fulgt opp rådene fra flertallet i Helsepersonellkommisjonen om å utrede både sykehusstrukturen og forholdet mellom primær- og spesialisthelsetjenesten.
De som vil reversere reformen må gi oss mer konkrete svar på hva som egentlig var bedre før
Lederne i sykehusene vet godt hvor viktig sektoren deres er både for folks liv og for politikken. De reagerer lynraskt på politiske vedtak, føringer og styringssignaler. Samtidig legges det ned et beundringsverdig arbeid i spesialisthelsetjenesten fra både ledere og ansatte hver eneste dag. En undersøkelse gjennomført av Opinion i 2024 på oppdrag fra Spekter, viser da også at flertallet i befolkningen opplever norske sykehus som trygge og gode.
Lerø angriper helseforetaksmodellen hver gang han egentlig er uenig i en politisk eller administrativ beslutning. Men de som vil reversere reformen må gi oss mer konkrete svar på hva som egentlig var bedre før.
5 siste Synspunkt
-
Norges Politilederlag ønsker utredning av forslag om kortere politiutdanning
-
Moralpolitiet – den uformelle makten har fått nye kanaler
-
EUs «AI Act» blir en styringstest for norsk offentlig sektor
-
Skal bedriften bli best på KI, må den ha kultur for å være skikkelig dårlig
-
Er KI-kappløpet ute av kontroll?
Nylige artikler
Politisk svikt gir rasjonering på strøm
Politiledere støtter Frp-forslag – vil utrede kortere politiutdanning
Australia gir Meta, Google og Tiktok et ultimatum: Betal for nyheter eller betal skatt
Sylvi Listhaug fyrer løs – krever mer kuler og krutt
Ny EU-regel: ID-merking av katt blir påbudt, også i Norge
Mest leste artikler
Hvorfor forlater eldre arbeidslivet tidlig? Ny bok av Lisa Wade
Stortinget bremser kjønnsaktivisme i Bufdir: Hva betyr det?
HR Norge: Staten bør trekke seg fra AFP og støtte de som trenger det mest
LO og NHO forsvarer statens bidrag til AFP
Hvordan håndtere varsling før drøftelsesmøte: Arbeidsgivers rettigheter og plikter