Astrid Hoem: Retningen er klar – Norge skal bli et lavutslippssamfunn

Astrid Willa Eide Hoem er statssekretær i Klima- og miljødepartementet.

SYNSPUNKT.  Derfor har Arbeiderpartiet i regjering satt tydeligere retning for den grønne omstillingen, forsterket støtteordningene, spisset rammeverkene og mobilisert folk og kommuner.
Jan-Eilert Nilsen og Bjørn Kjærand Haugland etterspør i Dagens Perspektiv mer forutsigbarhet i den grønne omstillingen. Jeg er glad for at de ser det samme som oss. Et næringsliv som er villig til å omstille seg. Folk og kommuner som er tydelige på at dette må vi få til.

Den aller viktigste motoren i grønn omstilling er at alle som omfattes av omstillingen vet hvor vi skal og hvilke muligheter de har til å bidra. Derfor ser Arbeiderparti-regjeringen på det som en av våre aller viktigste oppgaver å gjøre retningen klar og involvere folk, kommuner, næringsliv og kunnskapsmiljøer.

Derfor er Arbeiderparti-regjeringens budskap overalt hvor vi ferdes at retningen er satt: Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050.

Høsten 2023 tydeliggjorde Klimautvalget 2050 hva dette betyr for oss: For å klare å bli et lavutslippssamfunn i tråd med Norges vedtatte og lovfestede mål, må alle sektorer i Norge jobbe for å bli tilnærmet helt utslippsfrie. Så enkelt. Så vanskelig. Det er klokkeklart fra regjeringen at fremtiden tilhører dem som har en plass i lavutslippssamfunnet, og det må styre beslutningene i regjeringen, i kommunene, og i de enkelte bedriftene.

Heldigvis er jobben godt i gang. Den grønne omstillingen skjer. Norske utslipp går ned, vi bygger ut mer kraft, og norske bedrifter etablerer seg i grønne næringer. For eksempel omsatte over 800 selskaper – mange med erfaring fra petroleumsnæringen – for 44,6 milliarder kroner i havvind i 2023.

Regjeringens jobb er å sørge for at omstillingen går så raskt og godt som mulig.

Gjennom Parisavtalen forplikter over 190 parter seg til klimakampen – og den virker. Vi styrer nå mot en temperaturøkning som er langt under de 4 gradene som var anslått før Parisavtalen trådte i kraft. I en urolig tid er det viktig å hegne om internasjonale avtaler, det er gjennom disse vi gjør verden bedre for alle.

Nilsen og Haugland etterspør veikart, forutsigbarhet, og konkrete handlinger. Dette leverer regjeringen. Vi har satt overordnet retning gjennom klimamålene for 2035 og 2050, og i tillegg gitt ut klimamelding, veikart for grønt industriløft og handlingsplan for energieffektivisering. Klimamålet vi har satt oss for 2035 er det nest høyeste målet levert inn under Parisavtalen av et industriland. Det er ambisiøst, og det er realistisk. Og viktigst av alt – vi skal nå det.

I vår årlige Klimastatus og -plan finjusterer vi kompassnålen hvert år i tråd med utviklingen, mens retningen ligger fast.

På tre år har regjeringen fått ned Norske klimautslipp med 4,32 millioner tonn, eller 8,8 %. Det er mer på tre år enn det regjeringen Solberg klarte på sine åtte år i regjering.

Forutsigbarhet for næringslivet gjennomsyrer hele tenkningen vår i klimapolitikken. Derfor har vi gitt langsiktig forutsigbarhet for CO2-prisen, og fått på plass en langsiktig løsning for CO2-kompensasjonsordningen som både er økonomisk bærekraftig og sikrer at 40% av støtten går til klimatiltak eller energieffektivisering. Vi fører også en forutsigbar linje om samarbeid med EU, med deltakelse i klimakvotesystemet og CBAM, noen av de viktigste rammevilkårene for norsk næringsliv.

I klimameldingen introduserte vi tidslinjer for utfasing av fossile brensler i ulike sektorer. Tidslinjene følger vi opp med virkemidler. Dette legger til rette for en mer forutsigbar omstilling.

Vi har også styrket den økonomiske støtten til grønn omstilling betydelig, gjennom storsatsingen på karbonfangst og lagring, Langskip, som nå er satt i drift, gjennom betydelig støtte til havvindutbygging, og nesten en tredobling av de økonomiske rammene til Enova.

Arbeiderpartiet i regjering er helt enig med Nilsen og Haugland i hvor viktige kommunene er for at Norge klarer klimamålene. Derfor har vi styrket kommunenes mulighet til å drive aktiv klimapolitikk. Vi foreslår å gi kommunene mulighet til å etablere nullutslippssoner, og vi har gitt kommunene mulighet til å stille klimakrav til bygge- og anleggsplasser, for eksempel påby bruk av nullutslippsløsninger og biogass. Vi viderefører også Klimasats-ordningen som retter seg direkte mot klimatiltak i kommunene til 2030.

Regjeringen skal gi tydelig styring for den grønne omstillingen.

Vi skal sette mål og innføre virkemidler som sikrer at næringsliv, folk og kommuner får det handlingsrommet de trenger til å drive omstillingen, der de er.

Jeg er ikke enig i at retningen er uklar. Jeg mener også at virkemidlene er mange og gode. I tillegg forsterker vi dem hvert år. Men vi er også bekymret. Nettopp fordi den grønne omstillingen er godt i gang mange steder har vi ikke tid til at den settes på pause. I valgkampen har vi hørt flere ganger fra blant annet FrP at de ønsker å kutte i såkalte «grønne subsidier». Da spør jeg meg hva de mener med det. For når vi besøker bedrifter land og strand rundt er de tydelige – det trengs gode rammevilkår som blant annet Enova bidrar til skal vi greie dette sammen.

Jeg inviterer Nilsen og Haugland, og alle gode fagmiljøer, til å bidra i dette arbeidet. Arbeiderparti-regjeringen takker helhjertet ja til invitasjonen fra Nilsen og Haugland til enda mer samarbeid om den grønne omstillingen. 

Vi møter dere gjerne for å snakke om alt vi kan få til sammen