Cathrine Løchstøer: Ufransk løsning på fransk problem

Cathrine Løchstøer er forfatter og skribent og tidligere utenriksredaktør og Brussel-korrespondent i NRK. Hun har også vært ministerråd ved Norges EU-delegasjon.

SYNSPUNKT. Statsminister François Bayrou har varslet at han da vil be om Nasjonalforsamlingens tillit, noe det er så og si utelukket at han får. Det betyr at regjeringen må gå av og at regjeringens forslag til statsbudsjett, som allerede er drastisk forsinket, dermed ikke blir behandlet 10. september, slik planen var.

President Emmanuel Macron vil i så fall måtte velge mellom å prøve å stable en ny regjering på beina ved å gi statsminister-oppdraget til en ny person, eller å skrive ut nyvalg. Det vil i så fall bli nyvalg nr. 2 i hans inneværende fem år lange presidentperiode, som utløper i 2027.

Ingen av alternativene er gode. Nasjonalforsamlingen er dypt splittet, og ingen blokk har flertall. Men et nyvalg vil også være særdeles utfordrende gitt at ytre høyre under ledelse av Marine Le Pen (Nasjonal Samling, RN) kan komme til å gjøre et enda bedre valg i år enn i fjor.

Det vil være mye politisk risiko ved å skrive ut et valg der hun er avskåret fra å drive valgkamp, gitt korrupsjons-dommen mot henne fra tidligere i år. Hun ble bl.a. fradømt retten til å drive politisk virksomhet i fem år. Dommen er anket, men foreløpig ikke behandlet på ny. «Martyr»-rollen kan vise seg å bli et trumf-kort for RN ved et nyvalg. Men det kan også slå den andre veien – det kan ha svekket partiets troverdighet.

Bayrou får nei

Både RN og store deler av venstresiden avviser å gi sittende statsminister Bayrou tillit ved avstemningen i Nasjonalforsamlingen 8. august. De har på forhånd også avvist det foreliggende budsjettforslaget fra regjeringen Bayrou, som forsamlingen etter planen skulle behandle 10. september.

President Macron er i en svært trengt posisjon etter først å ha mistet én statsminister, Michel Barnier fra det konservative partiet Republikanerne. Han ble nedstemt og måtte gå i desember. Macron utnevnte sin gamle støttespiller, en sjelden kristen-demokrat i det franske politiske landskapet, François Bayrou, som ny statsminister. 

Det er nå bare to år igjen av Macrons presidentperiode. Han har altså allerede skrevet ut nyvalg én gang – vil han forsøke igjen? Nyvalg er en risikabel kriseløsning. Alternativet er å finne en person som vil være samlende nok til å kunne manøvrere i den sittende, sterkt polariserte Nasjonalforsamlingen.

Skyhøy statsgjeld

Bayrous budsjettforslag er et forsøk på å begynne innhentingen av Frankrikes store statsgjeld, som neste år vil komme opp i 43,8 milliarder euro. Frankrike er i samme båt som Italia i forhold til internasjonale finansinstitusjoner. I fjor var Frankrikes budsjettunderskudd på 5,8 prosent, og for 2025 forutser regjeringen en reduksjon til 4,6 prosent. Vel å merke dersom regjeringens budsjettforslag går igjennom. Det vil bl.a. bety inndragning av to offentlige fridager. Ingen utgiftsøkninger, derimot innsparinger på vel 40 milliarder euro. Så er håpet at Frankrike karer seg ned til et budsjettunderskudd på 3 prosent, som er EUs norm, i 2029. Utgifter til militære formål regnes ikke under de rådende internasjonale forhold.

Ytterpartiene både til høyre og venstre, dessuten miljøvernerne, har protestert mest høyrøstet mot regjeringen, mens det har vært ganske taust i sentrum. Men tallgrunnlaget i Nasjonalforsamlingen tilsier at regjeringen Bayrou kan nærme seg slutten av sitt mandat, og at budsjettarbeidet igjen stopper opp i påvente av en ny regjering.

Nyvalg er risiko-sport

President Macron lar kranglingen i Nasjonalforsamlingen gå sin gang. Hans mandat er overordnet, og han konsentrerer seg om utenriks- og forsvarspolitiske utfordringer. Men det er han som må ta affære dersom regjeringen går av. Han er selv et eksempel på at det kan la seg gjøre å bygge sentrumspolitikk i Frankrike – noe Bayrou sannsynligvis ikke greier.

Ytre venstre har planlagt massedemonstrasjoner og streiker 10. september. Det er dagen da budsjettet skulle presenteres. Det kan også bli dagen da ytre venstre og ytre høyre gjør felles sak – i et ellers polarisert Frankrike. Med hvert sitt utgangspunkt er de enige om at det ikke er samfunnets mest velstående som blir bedt om å ta de største regningene. Svært mange av det sivile samfunns organisasjoner har også meldt seg på.

Det er i en slik situasjon at man kan komme til å se tilløp til «ufranske» tiltak, som å bygge koalisjoner som utvanner det skarpe skillet mellom høyre og venstre. Det finnes sentrumskrefter på begge sider av midtlinjen. Spørsmålet er om de er mange nok, og om de er interessert i å spare Macron for en situasjon der han igjen må vurdere nyvalg. Nyvalg er risiko-sport for alle.

Ved å stille kabinettspørsmål to dager tidligere, vil Bayrou forsøke å komme demonstrantene i forkjøpet. Situasjonen minner om den som oppsto ved valget til EU-parlamentet i juni i fjor, da Frankrikes høyreekstremister hadde så sterk framgang at Macron spontant skrev ut et nyvalg. Det fungerte ikke slik han hadde håpet, og det vil sitte langt inne for ham å gjøre det igjen.