Synspunkt

Gi seniorene meningsfulle oppgaver

Ny studie viser at seniorer (over 55 år) ikke nød­vendigvis ønsker lettere oppgaver eller det å bli ‘skjermet’. Som en sa det til forskerne: «Hvis jeg blir plassert på ‘tørkeloftet’, så slutter jeg tvert!».

Publisert Sist oppdatert

Anders Underthun er forsker I ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI, OsloMet.

Hva mener du?

Lyst å sende oss et innlegg? Send til: synspunkt@dagensperspektiv.no 

SYNSPUNKT. Statlig sektor har gjennomgått betydelige omstillinger som følge av omorganiseringer, digitalisering og effektivisering de senere årene. Dette utfordrer alle arbeidstakere, men i staten er det relativt sett en høyere andel arbeidstakere over 55 år (seniorer) sammenlignet med andre sektorer.

Derfor er det spesielt viktig for ledere i statlig sektor å skaffe seg kunnskap om hva som kan bidra til at flest mulige bidrar, trives i jobben og dermed kan vurdere å stå lenger i jobb.

Vi mener at de har gode muligheter for å lykkes. Arbeidstakere i den statlige sentralforvaltningen har et godt utgangspunkt. De har noe høyere utdanningsnivå enn gjennomsnittet, og arbeidet er lite fysisk krevende.

Hvor meningsfullt arbeidet er, påvirker planlagt pensjonsalder

I februar 2021 publiserte Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet rapporten Seniorer i statlig sentralforvaltning: Kompetanse, motivasjon og planer for pensjonering, der vi spør hva som påvirker motivasjonen til å stå i jobb blant arbeidstakere over 55 år.

Rapporten er basert på tall fra YS Arbeidslivsbarometer og intervjuer med arbeidstakere fra fire virksomheter innen den statlige sentralforvaltningen.

I likhet med tidligere studier viser tall fra Arbeidslivsbarometeret at innholdet i selve jobben og interessen for kompetanseheving kan være svært viktig for å velge å stå noen år ekstra i jobb.

Analysene våre viser signifikant statistisk sammenheng mellom hvor meningsfylt arbeidet oppleves og planlagt avgangsalder. Det å oppleve positive utfordringer i jobben, og om man er motivert for kompetansehevende tiltak, har sammenheng med om arbeidet føles meningsfylt.

Ønsker å oppleve mestring

Arbeidslivsbarometeret gir dermed viktige signaler til ledere om hva de bør være oppmerksomme på.

I intervjuer med seniorer i statsforvaltningen mellom 59 og 67 år fikk vi muligheten til å grave dypere i hva de tenker om mestring og kompetanse og hva som motiverer dem i jobben.

Det å oppleve mestring og følelsen av å lære noe, er åpenbart viktig for seniorene vi snakket med, men en viktig lærdom for ledere i statlig sektor er at dette ikke betyr det samme for alle. Intervjuene viste derimot at seniorene ønsker å utvikle seg i tre ulike retninger.

Det å stille like krav til seniorer som til andre arbeidstakere, kan dermed være noe av det beste en leder i statsforvaltningen kan gjøre for å utnytte ressursene i hele virksomheten

Læring og utvikling i tre ulike retninger

Den første retningen er at mestring knyttes til variasjon og det å lære noe nytt. Som en av informantene uttrykte det: Det å ha de samme arbeidsoppgavene ville bli for kjedelig, og det var vesentlig for henne å prøve helt nye ting for at hun skulle opprettholde motivasjonen til å stå i jobb.

Dette kunne for eksempel være å bytte avdeling, ta kurs for å mestre nye arbeidsoppgaver, eller bare å bli kastet inn i nye læringssituasjoner.

Den andre retningen vi fant i intervjuene, er at enkelte seniorer som er i lederroller, ønsker å utvikle seg til å bli en bedre leder og beholde denne rollen helt fram mot tidspunktet for pensjonering. I intervjuene snakket vi med seniorer som trivdes så godt i lederrollen at de ikke var videre interessert i å gå tilbake i fagstillinger, men derimot både trodde og mente at de ville bidra best til virksomheten gjennom å bevare lederrollen, også de siste årene av karrieren.

Den tredje retningen var seniorene som ønsket å utvikle fagekspertise. Disse seniorene var altså først og fremst motivert av ønsket om fordypning heller enn å ha varierte arbeidsoppgaver eller utøve en lederrolle i tillegg. En av informantene uttrykte stor lettelse og mestring ved en slik form for avgrensning, og fortalte at han, i motsetning til i perioden med lederansvar, nå endelig fikk gjort jobben «skikkelig».

Viktig for ledere å avklare forventninger

Disse tre posisjonene viser dermed ledere hvor viktig det er å lytte til hvilke ønsker og forventninger seniorene har til egen mestring og kompetanseutvikling i de siste årene av arbeidslivet.

Det er ikke alltid slik at ledere kan innfri alle ønsker, men en avklaring av forventninger kan gjøre det lettere å utnytte det potensialet som finnes i virksomhetens ansatte.

Det at seniorer er i roller de ønsker og føler at de mestrer, kan også ha mye å si for hvordan de føler at de bidrar. Som nevnt er et viktig funn fra Arbeidslivsbarometeret at opplevelsen av positive utfordringerhar sammenheng med opplevelsen av meningsfylt arbeid. Dette kommer også tydelig fram i intervjuene vi har gjennomført.

Ønsker ikke å bli skjermet

Intervjuene var preget av at seniorene ønsket å føle at de bidro, og at de var til nytte gjennom både riktige og nok arbeidsoppgaver.

Det å stille like krav til seniorer som til andre arbeidstakere, kan dermed være noe av det beste en leder i statsforvaltningen kan gjøre for å utnytte ressursene i hele virksomheten.

Som en senior på 65 år sa det til oss: «Jeg har jo en plan om pensjonering neste sommer […] Synes 65 er ok, men jeg vil ikke være bastant heller […] Hvis noen spør om jeg vil ta det opp til vurdering […] behøver det ikke være noe mer enn at noen sier at de trenger meg».

Ideer og innsikt

Faglige ansatte ved Høyskolen Kristiania og OsloMet Storbyuniversitetet deler ideer og innsikt om ledelse, arbeidsliv, innovasjon og aktuelle samfunnsspørsmål.

Send gjerne kommentarer og forslag til temaer til spalten til:
Audun Farbrot, fagsjef forskningskommunikasjon ved Høyskolen Kristiania − e-post : audun.farbrot@kristiania.no

Stig Nøra, seniorrådgiver ved OsloMet − e-post: stignora@oslomet.no
Powered by Labrador CMS