Johan Bergh: Nei, grunnlag for god ledelse i staten er ikke krav til lederne

 Johan Bergh er førstelektor i Organisasjon og Ledelse ved Oslo Nye Høyskole.

SYNSPUNKT. I Dagens Perspektiv 24. april 2024 skriver redaksjonssjef og journalist Arne Kongsnes under overskriften: Her de er nye kravene til ledelse i staten. Det artikkelen påstår er krav er ikke sant, det er forventninger, og forventinger forplikter som kjent ikke.

Dette er kanskje det mest tannløse dokumentet fra et departement jeg noen gang har sett. Det gjør meg opprørt. Hva er det byråkratene her har kokt i hop? Det er i alle fall ikke særlig tillitvekkende. Jeg skal derfor komme tilbake til dette med tillit litt senere.

Krav til statlige ledere er ikke nevnt en eneste gang, bortsett fra på side to, der det står noe ullent om kravene og forventningene. Ut over det, ingen ting om krav. Dokumentet DP-artikkelen refererer til er således i beste fall veiledende slik jeg ser det.

Krever, derimot, er nevnt hele tre ganger (!) Når vi for eksempel leser at: Forventningene «synliggjør kjennetegn ved god ledelse i staten og skal være noe å strekke seg etter, samtidig som de skal inspirere og være et utgangspunkt for videre utvikling av ditt lederskap». Men hva i all verden skal nå det bety?

Fra mitt ståsted i akademia undres jeg over det noen i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har liret av seg. Mulig dokumentet er et forsøk på å fremstå seriøst. Jeg er usikker. Det vi skal legge merke til er at «Den nye er blitt til gjennom en bredt anlagt prosess med innspill fra ledere, HR-medarbeidere og ledelsesfaglige miljøer, Arbeidsgiverrådet i staten og hovedsammenslutningene i staten».

Da undres jeg særlig over at de tillitsvalgte har sluttet seg til et dokument som i hovedsak sier at ledere i Staten kan gjøre som de vil, uten forpliktelser. Dette burde i særdeleshet bekymre lederen i LO Stat, Egil Andre Aas.

Jeg er usikker på om det er en eneste leder som har rørt tastaturet sitt i forbindelse med noe av dette dokumentet. Det er sannsynligvis overlatt til departementets «fagansatte». Dvs. en eller flere seniorrådgivere med betydelig ledererfaring fra enten privat eller offentlig sektor. Det siste var ment ironisk. Det hele minner om et bestillingsverk fra politisk ledelse. Som kjent er det ikke særlig mange politikere som ønsker å forplikte seg til noe som helst. Da kan de jo risikere å bli tatt til ansvar for noe.

La meg si litt mer om tillit. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har lest om «viktigheten» av tillit i offentlige policydokumenter. Foreløpig fremstår dette som preik, og ikke noe annet. Vi skal huske på at all offentlig virksomhet er regelstyrt. Det vil si at det er lover, forskrifter, regler, og avtaler som i hovedsak styrer alle ansattes hverdag på jobb. Det betyr også alle ledere. At statsråden nevner at det må være takhøyde for feil er derfor illusorisk. Så kan man jo lage så mange policydokumenter man vil, men de er underordnet alt det jeg nevnte over. Grunnlag for god ledelse i staten er derfor enda et eksempel på en skrivelse jeg mener er helt unyttig. Spør du meg, kommer ikke dette til å bety noe som helst for utøvelse av ledelse i staten.

Hva er det da vi ender opp med? Jo, enda et policydokument som ikke får noen som helst betydning. Jeg ser frem til den dagen hvor noen i sentralforvaltningen, eller i forvaltningen for øvrig tør å si at det en del ledere i min organisasjon gjør til daglig ikke er forvaltningsetisk holdbart, og at det bør få konsekvenser. Vi er langt derfra dessverre. Dette «kravdokumentet» gjør ikke situasjonen bedre så langt jeg kan se.

Jeg har fått en kommentar: «For å støtte og gi retning for ledere fremover, og for å bringe ledelse inn i en ny tid, har vi formulert fem overordnede forventninger til ledere i staten». Når jeg leser dette tenker jeg at det minner meg sterkt om ordtaket: «store ord og fett flesk sitter ikke fast i halsen». Altså, enda et puff av varmluft inn i en allerede godt oppblåst forvaltningsballong.