Tor W. Andreassen: Lyden av lederes stillhet

Tor W. Andreassen er professor ved Norges Handelshøyskole.

SYNSPUNKT. I Simon & Garfunkels tidløse sang «The Sound of Silence» beskrives en verden fanget i taushet, der mennesker unngår å utfordre mørket som omgir dem. 

I dag ser vi en lignende stillhet blant bedriftsledere når samfunn og økonomi trues av politisk vanstyre, kortsiktige administrasjoner som blant annet gjør samfunnsansvar som ESG- og EDI-tiltak, politisk ukorrekt. Inspirert av Financial Times' artikkel «The Silence of the CEOs» (18. april 2025) og vår egen forskning om sosial profittorientering, undrer jeg: Hvorfor tier ledere og hva er konsekvensene av denne tausheten?

Utfordringene står i kø: klimakrise, økende ulikhet, handelskrig, politisk polarisering og økonomisk usikkerhet. Bedrifter og ledere kan ikke lenger gjemme seg bak investorkrav om profittmaksimering. Vår forskning viser at organisasjoner med sosial profittorientering – der ressurser investeres for å fremme felles goder som menneskers velvære og bærekraft – styrker både samfunnet og sin egen lønnsomhet. Likevel velger mange ledere taushet når de burde ta til orde for egne verdier og holdninger. 

Financial Times påpeker at mange direktører unngår å ta stilling til kontroversielle spørsmål av frykt for å støte kunder, investorer, ansatte, eller politiske ledere. Men når en administrasjon fører politikk som undergraver økonomisk stabilitet, knebler den frie forskningen eller juridiske miljøer, blir tausheten en form for medvirkning. Å tie er ikke nøytralitet; det er et valg som forsterker Status Quo.

Når ledere unnlater å ta stilling, undergraver de muligheten til å forme en bedre fremtid. Sosial profittorienterte organisasjoner som Gjensidige, World Central Kitchen eller Gundersen Health System, skaper målbare samfunnseffekter ved å utfordre konvensjoner og investere i felles goder. Disse viser at handling ikke bare er mulig, men også lønnsomt. Taushet svekker derimot tilliten til næringslivet og forsterker oppfatningen om at bedrifter kun tjener seg selv.

Taushet kan være berettiget når saken ligger utenfor bedriftens kompetanseområde eller virksomhetsfelt. En bankleder trenger ikke uttale seg om komplekse geopolitiske konflikter. Sosial profittorientering handler ikke om å kommentere ethvert samfunnsproblem, men om å engasjere seg strategisk der bedriften har relevant ekspertise og påvirkningskraft.

En gjennomtenkt pause kan også være nødvendig før man tar stilling i sterkt polariserte debatter. Både Disney og Spotify opplevde betydelig motbør da de tok standpunkt i kulturelt ladede spørsmål. Dette betyr ikke at ledere bør unngå slike temaer, men at engasjementet må være forankret i organisasjonens verdier, veloverveid og fulgt av konkrete handlinger. Taushet er ikke akseptabelt som permanent strategi, men som en midlertidig, reflekterende pause kan den være nødvendig.

Ledere må bryte stillheten. Dette krever en omdefinering av lederskap, der mot til å ta standpunkt verdsettes like høyt som finansielle resultater. Bedrifter må integrere sosial profitt i sin kjernevirksomhet og bruke sin innflytelse til å adressere samfunnets utfordringer. Dette innebærer å bygge en kultur der ansatte og interessenter oppfordres til å delta i samfunnsdebatten.

Lyden av stillhet er ikke bare fraværet av ord; det er fraværet av handling. I en tid der samfunnet roper etter lederskap, kan vi ikke lenger akseptere taushet som svar. Ledere må finne sin stemme – for samfunnets skyld, for bedriftens skyld, og for fremtidens skyld.