SYNSPUNKT

Unge sliter med å danne relasjoner og par. For å møte eldrebølgen, må vi føde flere barn. Men, for å føde flere barn, trenger vi flere kjærestepar, påpeker Tor W. Andreassen.

Tor W. Andreassen: Vi trenger flere par for å møte eldrebølgen

Færre nordmenn danner par, og fødselsraten stuper. Høyres økonomiske incentiver for flere barn overser elefanten i rommet: relasjonskrisen. For å møte eldrebølgen må vi tenke nytt om økonomi, distrikter og kultur.

Tor Wallin Andreassen
Tor Wallin Andreassen
Publisert Sist oppdatert

Tor W. Andreassen er professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole.

SYNSPUNKT. Norges fødselsrate har falt fra 1,98 barn per kvinne i 2009 til 1,32 i 2025, ifølge SSB. Samtidig er 43 % av 25–35-åringer single, – en økning på 26 % i løpet av 20 år.

Dette er en global trend: Sør-Korea har en fødselsrate på 0,72, med 40 % single i alderen 25–39, ifølge KOSTAT. Financial Times (11. april 2025) peker på færre parforhold som hovedårsak til synkende fødselstall.

Økonomiske barrierer spiller inn. Høye boligpriser og levekostnader i byene gjør det krevende for unge å etablere seg med familie. I distriktene skaper utflytting av kvinner kjønnsmessig ubalanse. NOVAs forskning viser at økonomisk press får unge til å prioritere individuell overlevelse fremfor relasjoner.

Kulturelle skift er like avgjørende. Individualisme og en datingkultur som verdsetter fleksibilitet over forpliktelse, svekker familieetablering. Financial Times påpeker at slike globale normer reduserer langvarige parforhold.

Målet er ikke bare flere barn, men flere par – i by og distrikt

Færre barn og par utfordrer velferdsstaten. Uten økt produktivitet, som økt fødselsrate ville gi, risikerer vi høyere skatter og lavere levestandard. En McKinsey-rapport advarer om fallende velstand i rike land dersom demografiske trender fortsetter. Globale kriser som USAs tollkrig mot Kina, Russlands krig i Ukraina og EUs grønne omstilling forsterker presset ved å øke levekostnader og kreve økonomisk omstilling.

5 siste Synspunkt

Problemstillingen er kompleks, og Norge må handle helhetlig for å styrke pardannelse og familieliv. Her er tre forslag:

  • For det første, økonomiske incentiver alene løfter sjelden fødselsraten, men målrettede tiltak hjelper. Subsidierte boliglån, økt studiestøtte og rimelige barnehager kan gi unge rom til å danne par og familier.
  • For det andre, urbanisering og kjønnsmessig ubalanse svekker distriktene. Investeringer i infrastruktur, næringsliv og kultur, som anbefalt i «NOU 2020: 15», kan gjøre distriktene attraktive. Japans erfaringer viser at langsiktig satsing på rurale områder virker.
  • Til slutt, holdningskampanjer kan fremme foreldrerollen som en del av selvrealisering. Økt fleksibilitet i arbeidslivet, som hjemmekontor og fleksibel arbeidstid, kan gjøre familieliv mer attraktivt.

Norges demografiske krise krever mer enn økonomiske plaster. Vi må redusere barrierer og fremme normer som verdsetter parforhold. Målet er ikke bare flere barn, men flere par – i by og distrikt. En politikk som forstår relasjonenes kompleksitet, kan sikre velferdsstatens fremtid.

---

Kilder:

  • SSB (2024). Befolkningsstatistikk. ssb.no.
  • KOSTAT (2024). Fertility and Household Data. kostat.go.kr.
  • Financial Times (11. april 2025). The Baby Gap. ft.com.
  • McKinsey (2025). Demographic Trends. Gjengitt i Financial Times, 15. januar 2025.
  • NOU 2020: 15 – Det handler om Norge.

Hva mener du?

Lyst å sende oss et innlegg? Send til: synspunkt@dagensperspektiv.no 

velferdsstaten tilrettelegging synspunkt fødselstall økonomi eldrebølge distrikspolitikk demografi tor wallin andreassen
Powered by Labrador CMS