Kristne verdier i norske juletradisjoner

Øystein Blymke er statsviter og skribent.

SYNSPUNKT. Den norske kirke forsøker å være både åpen og inkluderende, og samtidig lojal mot kristen tro og kristne tradisjoner. Det kan være en dilemmafylt balansegang i troens tjeneste, men likevel en utvikling som er villet av Den norske kirke. Vår kirke ønsker nemlig å fremstå mer moderne (mer sekulær) og mer forsonende enn for eksempel moderkirken – Den katolske kirke.

Et eksempel på at det sakrale (det kirkelige-hellige) kan være på vikende front er den debatten vi nylig har hatt, om skolegudstjenestenes berettigelse. For noen år siden ville en slik problemstilling være ganske utenkelig. At man for eksempel skulle kunne si nei til skolegudstjenester rundt juletider fordi gudstjenestens forkynnende innhold kan virke krenkende på de elever som ikke tror, eller tror på noe annet enn at Jesus er Guds sønn.

I dag virker det imidlertid helt greit å kunne stille spørsmål ved skolegudstjenestens berettigelse, og da gjerne med referanse til opplæringsloven som sier at det ikke er lov å bedrive forkynning. Dermed vil det vel også kunne være legitimt for en kommune å avlyse de tradisjonelle julegudstjenester i skoletiden for dermed å kunne skape et mer inkluderende, livssynsnøytralt miljø?

Statistisk sett kan man konstatere en synkende kirkeaktivitet. Det gjelder også deltakelsen på julegudstjenester. Dette er en naturlig del av den sekulære utvikling vi ser i Norge. Grunnloven knytter imidlertid ennå stat og kirke sammen på et vis. I §2 heter det i dag: «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene».

Den norske kirke har, i toleransens gode tjeneste, nedtonet den dominans og den betydningen som kristne juletradisjoner hadde for ikke mange år siden. I stedet har kirken lagt vekt på likestilling, inkludering, mangfold, individuell identitet og vern av ulike menneskegrupper.

Spørsmålet blir da om en slik liberal-sekulær utvikling, går for mye på bekostning av de kristne verdier? Herunder gudstjenesten og den kristne forkynnings tusenårige lange tradisjon? For øvrig et godt spørsmål å tenke på for enhver i disse førjulstider. Og kom da i hug kjære leser, at tre abrahamittiske religioner (Kristendom, Islam og Jødedom) – på tross av sine forskjeller, taler om den samme Gud. Kristendommen om Abrahams Gud – den samme Gud som i jødedommen, og Islam taler til sin Allah – den samme Gud som åpenbarte seg, både for Abraham, Moses og Jesus. 

Så derfor, la oss ønske hverandre en riktig god jul, med respekt for den enkeltes tro og tvil, og for de norske kristne juletradisjoner.