Kunnskapsløst om Oslobudsjettet av Magne Lerø

Eirik Lae Solberg (H) er byrådsleder Oslo. 

SYNSPUNKT. Det er riktig at Oslo kommune legger opp til å kreve inn 464 millioner kroner i eiendomsskatt på folks hjem neste år, og at det er 161 millioner kroner mindre enn i år. Siden byen fikk et blågrønt byråd, er eiendomsskatten totalt, redusert med litt under 300 millioner kroner.

Neste år budsjetterer vi med å kreve inn 1.749 milliarder kroner i eiendomsskatt, hvorav 1.285 milliarder på næringseiendom.

 Det er når Lerø hevder «hovedgrepet» i byrådets budsjettforslag for 2026 er å «kutte i bydelene» for å finansiere reduksjon av eiendomsskatten at analysen havarerer. Oslo kommune har siden Jonas Gahr Støre ble statsminister hatt en inntektssvikt på om lag tre milliarder kroner. Den reduserte eiendomsskatten utgjør mindre enn en 1/10-del av kommunenes reduserte inntekter. Dersom Lerø vil forstå årsakene til at Oslo må kutte må han dermed se helt andre steder enn eiendomsskatten.

Støre-regjeringen gjennomfører nå endringer i det kommunale inntektssystemet som tapper Oslo kommune for 600 millioner kroner årlig. Det er det dobbelte av hva vi har redusert eiendomsskatten med. I 2022 besluttet regjeringen å øke grunnrenteskatten på vannkraft, og dermed tok staten om lag 400 millioner kroner årlig av utbyttet til energikonsernet Hafslund, som Oslo kommune eier. 

Dette er bare to eksempler på hvordan regjeringen med kirurgisk presisjon gang på gang svekker Oslo kommunes inntekter. Samtidig må Oslo i likhet med de fleste andre kommuner håndtere betydelig svikt i de vanlige skatteinntektene og en kraftig kostnadsvekst. 

Oslo kommunes økonomiske problemer skyldes ikke at Oslofolk betaler for lite i eiendomsskatt. I 2023 krevde våre forgjengere inn over 2 milliarder kroner i eiendomsskatt. Allikevel gikk Oslo kommune i minus fordi utgiftene var høyere enn inntektene.

Problemet er at kommunens inntekter er kraftig redusert. Det er dyrt nok å bo i Oslo som det er, og vi mener det ikke er en kommunal oppgave å kreve inn stadig mer i eiendomsskatt på folks hjem i takt med at staten reduserer Oslo kommunes inntekter.

I Oslo betaler om lag 34% av boligeierne eiendomsskatt, og Lerø kritiserer oss for å foreslå et bunnfradrag på 4,9 millioner kroner. Hadde bunnfradraget vært som det var for to år siden, ville halvparten av boligeierne i dag betalt eiendomsskatt, men kommunen måtte allikevel ha redusert utgiftene kraftig.

Den eneste ansvarlige og bærekraftige løsningen på sikt er derfor å redusere kommunens utgifter slik at de ikke er høyere enn inntektene. Det bør en tidligere student ved Handelshøyskolen BI forstå.