Mangfoldsforståelse og klasse

Jakob Sverre Løvstad er sivilingeniør og cand.psychol, og er CTO i Seema Manav Rihel Kumar er krigsskoleutdannet med master fra LSE, og er CEO i Seema.

SYNSPUNKT. Sosiologien har allerede sagt mye om hvordan kjønn, etnisitet, legning, kroppstype og mye annet kan åpne og lukke dører til prestisje og rang. Men dette er ikke en artikkel om hvordan mangfold påvirker hvilken sosial klasse man ender opp i. Dette handler om at mangfoldskompetanse i seg selv er en indikator for hvilken klasse du tilhører.

Kort fortalt har forståelse for mangfold og relaterte problemstillinger blitt en måte å vise at man er del av det gode selskap på. Når vi er ute og jobber, ser vi at de som sitter i sentrale stillinger i kulturlivet ofte er veldig påkledd. Ikke bare skjønner de viktigheten av å jobbe med mangfold; men de har også gode referanser. De har lest Éduard Lois og Zeshan Shakar. De vet en ting eller to om Pierre Bourdieu og Thomas Piketty, og hvordan interseksjonalitet kan spille en rolle i det de to har skrevet om. Vi ender gjerne med en god del «nerding» i faget når vi møtes. Det handler ikke om hvorvidt folk forstår, men mer om i hvilken grad.

I den økonomiske eliten ser vi at det gjerne fortoner seg litt annerledes. Der er folk kanskje mye mer på forståelsen av oppsiden knyttet til bunnlinje: Viktigheten av en mangfoldig arbeidsstokk, og hvordan man må jobbe aktivt med faget for å sørge for at et stadig mer mangfoldig samfunn gis anledning til å prestere på sitt aller beste i jobb. Spesielt i møte med en fremtid hvor alle tall peker på at Norge vil trenge stadig mer mangfold gitt synkende fødselstall. Det er langt mer «blått», men folk «forstår greia».

Ikke minst er det også slik at de øvre samfunnslag har en moralsk vinkling på det hele. Det anses som rett og riktig å være positiv til mangfold, selv blant de som kanskje ikke helt vet hva begrepet innebærer.

På den andre siden har vi de som ikke helt skjønner hvorfor man ikke kan bruke n-ordet lenger. Eller som i all offentlighet går ut og skal gjøre narr av initiativ og arbeid knyttet til mangfold. Eller tenker at det er kjempelurt å stå på fest og kjøre misogyn og kvinnefiendtlig «guttastemning».

Det er ikke slik at det ikke er lov (med mindre man tar veldig hardt i), men man velger åpenbart å flagge at man er ukultivert. Man kan like gjerne melde at man ikke helt skjønner vitsen med å vaske seg, og at det er toppen av lykke å ta seg en rullings ved hovedinngangen på legevakten eller at man tror Rembrandt er en hotellkjede. Det er ikke for å tråkke på de som liker seg på Oppland Camping, men man skal være ganske sosialt frakoblet for å ikke skjønne hvorfor det ikke akkurat gagner karrieren å kjøre den stilen – det være seg å klatre i bedriftshierarkiet, kulturlivet eller politikken. Selv om du skulle få med deg en del av kommentarfeltet, særlig de med litt forkjærlighet for bruk av CAPS LOCK og populistiske argumenter, får du ikke med deg de som sitter med makt og innflytelse. Det blir nok ingen invitasjon til Aschehougs hagefest eller kaffe på direktørens kontor.

Fra vårt perspektiv må folk gjøre litt som de vil, så lenge det er innenfor rimelighetens grenser. Vi er tross alt prinsipielt bifallende for perspektivmangfold. Men samtidig er det også noe som heter sosial intelligens og forståelse for hva som gir innpass til og utkastelse fra det gode selskap. Å ikke forstå mangfoldsarbeid, vil være en av disse sosiale snubletrådene som pent lander nesen din i asfalten om du ønsker å vedlikeholde en viss status.