SYNSPUNKT
Oslo – byen som ble for rik
100 millioner kroner for en midlertidig trikke-trasè på 400 meter høres ganske villt ut.
Når byens politiske ledelse svir av 100 millioner uten å vurdere vesentlig rimeligere alternativer, da har byen blitt for rik. 100 millioner kroner for en midlertidig trikke-trasè på 400 meter – det høres ganske så villt ut.
Fredag 18. juli kunne vi lese i Aftenposten at det prosjekteres en midlertidig trikketrase i Josefines gate i Oslo. Dette til store protester fra Oslo-beboere og undring fra NHO Transport. Det påstås at en alternativ løsning med buss-for-trikk vil bli 50% mer kostbar. Dessuten påstås det at det vil være vanskelig å oppdrive tilstrekkelig antall busser.
Det aller meste av det Sporveien og Oslo kommune presenterer i denne saken virker relativt konstruert. De har for lengst bestemt seg for hvilken løsning de vil ha, og bygger best mulige logiske argumenter for å forsøke å underbygge dette. Oversiktlige og transparente konsekvensanalyser har vi som publikum ikke sett.
For de fleste fremstår trikk som en vesentlig mer kostbar, komplisert og gammeldags løsning sammenliknet med buss. Hvorfor utreder man ikke alternative løsninger, som for eksempel den man har valgt i Trondheim by? Nemlig lange, fler-leddede busser i stedet for trikk. Man vil da få en vesentlig mer fleksibel løsning, spare titalls millioner på skinneganger, forsterkning av grunn og øvrig el-infrastruktur. Så hvorfor ikke vurdere å skrote hele trikken og lære av Trondheim?
Da jeg for et år siden la ut et innlegg på facebook med et noe tilsvarende innhold registrerte jeg med stor interesse at ingen var saklig kritiske, men flere var sterkt kritiske prinsipielt og primært ut fra nostalgi og påstander om «byens sjel». Som noen skrev: «Hva ville vel Oslo være uten trikken?» Jeg personlig tenker at svaret på dette vil være «en mer støysvak og miljøvennlig by med en fleksibel transportstruktur som krever mindre komplisert infrastruktur som for eksempel skinneganger».
Jeg håper de folkevalgte i Oslo tør å tenke alternativt, se fremover og innse at de ikke har ubegrenset med penger til rådighet. I det minste burde de gjøre denne øvelsen i respekt for alle de som har valgt dem. Det er tross alt folkets penger de forvalter.
Nylige artikler
Når arbeidsgiver vil si opp en sykemeldt ansatt
Nordmenn skeptiske til å erstatte Nato
Seieren over Brasil slo ut på jordskjelvmålere
– Stortinget burde jobbet med sykefravær – og AFP som er på ville veier
Norges naive exit-strategi
Mest leste artikler
De beste lederrådene fra 20 norske toppledere
Pride skaper mer motstand: Skepsisen øker i Norge
Torstein Nesheim: Telenor tar smidig produktorganisering helt ut – dette betyr det for norsk arbeidsliv
Kvinner med ADHD møter ofte ekstra utfordringer, også i arbeidslivet
Irmelin Drake: Derfor kan selvledelse true personlig bærekraft