Er du en KI-robot – eller kanskje er du et menneske?

Øystein Blymke er statsviter og skribent.

SYNSPUNKT. Selv lurer jeg ofte på om jeg må oppgi Store norske leksikon som referanse hvis jeg bruker en faktaopplysning derfra i artikkelen, selv om den er gjengitt etter egen hukommelse, og forhåpentligvis ligger i min egen hjernes lagringsplass.
Skribentens egen forsikring om bruk eller ikke bruk av KI er dessverre ikke lenger nok. KI-detektor-program lurer i dag som vi vet bak ethvert redaksjonelt hjørne.

Men er det overhodet mulig å skille mellom skribentens KI-bruk og det skribenten har suget fra eget bryst?

For orden skyld; Denne artikkelen er skrevet helt uten KI-hjelp, men med litt hjelp av lege og forfatter Kaveh Rashidi, som i en kronikk i Aftenposten den 29. september reiser interessante problemstillinger om hvordan vi kan bevare den menneskelige skribent. Jeg har med andre ord stjålet Rashidis problemstilling, men det er vel fremdeles innafor?

Kaveh Rashidi er nemlig engstelig, i likhet med undertegnede, for at KI ganske snart vil frata både debattredaktører og skribenten selv, evnen og mulighet til å skille mellom bruk og misbruk av KI. Et av Rashidis ønsker er at redaktører bestreber seg på, å slippe lettere til «mennesker som tenker godt» men som kanskje ikke uttrykker seg skriftlig like godt. Med det mener Rashidi skribenter som skriver litt «kronglete», og kanskje med litt «rare formuleringer». Kunne man klare å skille ut gode tanker fra KI-infiserte tanker på denne måten, vil det sikkert kunne etterlate flere «menneskelige spor i teksten» som Rashidi så riktig skriver i sin kronikk.

Om det bare var så vel. Men er det mulig?»
De fleste av oss tror vel, at mennesker som tenker godt, stort sett også evner å skrive godt, uten å måtte bruke KI. Men hva med mennesker som «tenker godt» men som ikke klarer å omsette sine «gode tanker» til velformulerte tekster? Jeg stiller ikke spørsmålet for å være vrang, men kort og godt fordi det for en debattredaktør antakelig vil være umulig å skille mellom gode kronglete tanker uten bruk av KI, og de glitrende gode tanker ved bruk av KI, for å si det enkelt …

Jeg er derfor redd den eneste måten vi kan få frem i lyset det gode tenkende mennesket som ikke misbruker KI i sin skriftlige framstilling, er gjennom mer bruk av den muntlige dialogen – dvs. ved bruk av podkast. Gjennom den formidlingsformen kan debattantene møtes ansikt til ansikt, og helst uten ferdigskrevet manus, for det er jo ikke godt å vite hvem som har skrevet det?!

En liten anekdote til slutt:
Min norsklærer på gymnaset sa engang til meg (midt på 60-tallet) da jeg fikk tilbake en norsk stil på «imponerende» 15 sider, stinn av kunnskap, men en mindre imponerende karakter: «Prøv å unngå å skrive side opp og side ned om alt du kan om temaet i oppgaven, da har ofte klarheten i dine egne tanker lett for å forsvinne … »

5 siste Synspunkt

• Når kuler og krutt erstattes av bits og bytes

• Digitalisering: Førstelinjen forsvant ikke – den fikk vanskeligere oppgaver

• Inkluderingsforskeren som ikke sa noe

• KI-gevinster i offentlig sektor krever innbyggernes tillit

• Tilrettelegging: For mye individ, for lite fellesskap?