Sykefraværet er det siste du ser

Bastian Stoermann-Næss, daglig leder i Work Move Group AS. 

SYNSPUNKT. Sykefraværet øker igjen. Etter et år med nedgang var det totale sykefraværet på 6,7 prosent i andre kvartal 2026, ifølge SSB. I styrerom og ledergrupper vil mange spørre hva som skjedde. Det er feil spørsmål. Svaret lå der lenge før tallet kom. 

Jeg har sett dette skje på nært hold: Sykefraværet lå på 4,5 prosent. Under snittet. Grønne tall. Likevel endte fire av ti i sykemelding i løpet av to kvartaler. 

Ingen burde bli overrasket. Slitasjen var synlig fra innsiden lenge før. Folk sa fra og ba om løsninger, men presset på tallene overkjørte alt annet. Det kom ingen tiltak. Så kom sykemeldingene. 

Og det stoppet ikke der. Vikarer ble leid inn. Flere sa opp. De som ble igjen tok over arbeidet til dem som var borte, og etter hvert ble også noen av dem sykemeldt. En ond sirkel som startet lenge før noen rapport viste rødt. 

Det er problemet med sykefraværsprosenten. Den forteller hva som skjedde, ikke hva som er i ferd med å skje. 

Sykefravær er bortfall av kapasitet

Jeg har jobbet mange år med kundelojalitet. Der venter ingen til kunden har sagt opp før de reagerer. Man måler kundehelse løpende og handler på varselsignalene. Oppsigelsen er bare bekreftelsen på noe som har pågått lenge. 

Sykemeldingen fungerer på samme måte. Den kommer sist. 

Signalene finnes allerede. Hyppigere egenmeldinger, overtid som har blitt normalt, ferie som ikke tas ut, gode folk som slutter å si fra. De fleste ledere ser det, men få har mandat eller verktøy til å handle på det. 

Ingen eier problemet

Salg, økonomi og sikkerhet har tydelige KPI-er og ledere som står ansvarlige. I sikkerhetsarbeid rapporteres nestenulykker, ikke bare skader. Ingen ville akseptert at man først reagerte etter at noen ble skadet. 

Når det gjelder menneskenes kapasitet, er det akkurat det vi gjør. 

Det koster. Virke anslår at sykefraværet kostet norske arbeidsgivere 48 milliarder i fjor. Det er bare det som synes. Tapet fra folk som er på jobb, men går på reservetanken, står ikke i noe regnskap. Ei heller produksjonstapet. 

Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser står for rundt seks av ti tapte dagsverk. Begge utvikler seg som regel over tid. Det er nettopp dette som kan fanges opp tidligere. 

Gi lederne ansvaret

Sykefraværet bør være en KPI for ledere, på linje med salg og sikkerhet. Men ikke bare prosenten. Måles ledere kun på fraværet, risikerer man at folk presses til å gå syke på jobb. Lederne må eie det som kommer før, belastning, friksjon og trygghet. 

Det krever tre ting: 

• Hva bremser trivsel? Spør teamet jevnlig om noe hindrer dem i å trives og å yte sitt beste. De fleste vil svare, men de blir sjeldent spurt. 

• Handle før sykemeldingen. En god samtale når en kollega virker sliten, er billigere enn en oppfølgingsplan etter fire uker. 

• Rett tiltakene dit friksjonen er. Treningsrom, fruktordning og stressmestringskurs er godt ment, men de tiltakene treffer ofte dem som allerede har det bra. Den som sliter mest, er sjelden den som melder seg på lunsjyoga. 

Se menneskene, så kommer tallene 

Det er lett å kalle dette myke verdier. Det er det ikke. Resultater skapes av folk som har forutsetninger og trygghet til å yte. Ta ansvar for akkurat det, så kommer tallene. Ikke omvendt. 

Neste gang sykefraværet står på agendaen i ledergruppen eller styret, still ett spørsmål; Hva kan vi måle før fraværet? Gi svaret til lederne, og hjelp dem å bli gjort ansvarlige for det. 

Sykefraværet er det siste tallet du ser. Det er ikke det første du kan gjøre noe med.