Annonse
Oslo kommune har mellom 2007-2016 gjort en innsats for å bedre livskvaliteten og levevilkårene i boligområdet Groruddalen. Foto: NTB-scanpix. 
Boligområde

– En gang utsatt, alltid utsatt

I studien «Et historisk tilbakeblikk på særlig utsatte boligområder» ser forskerne fra Kraks Fond Byforskning  på 31 av Danmarks mest utsatte boligområder i 2014.

Disse boligområdene har blitt kjennetegnet som områder med høy konsentrasjon av beboere som har lite resurser i forhold til arbeidsmarkedet, utdannelse og inntekt de siste 30 årene.

– Ved hjelp av data viser vi hvordan de 31 områdene som regjeringen i 2014 utpekte som «særlig utsatte boligområder» fra 1985 og frem til i dag oppfyller kriteriene for å være spesielt utsatte og vanskelige å omgjøre, sier Cecilie Dohlmann Weatherall, som er en av tre forskere bak studien.

Lav inntekt og høy innvandring

Kartleggingen viser at disse boligområdene har hatt Danmarks høyeste andel av personer uten tilknytting til arbeidslivet eller utdanningssystemet de siste tre årene.

Beboerne var også blant de av befolkningen som hadde flest kriminelle dommer, lavest inntekt og utdanningsnivå.

I samme periode har boligområdene opplevd en kraftig økning i antall innvandrere fra ikke-vestlige land.

Studien viser også at det eksisterer et svært selektiv flyttemønster i disse områdene. Det vil si at de som flytter inn har færre resurser enn dem som flytter ut.

– De som flytter inn har dårligere tilknytting til arbeidsmarkedet og utdanningssystemet, et lavere utdanningsgrunnlag og inntektsnivå, får flere kriminelle dommer og kommer i høyere grad fra ikke-vestlige land enn de som flytter ut fra de utsatte boligområdene, forklarer Bence Boje-Kovacs fra Kraks Fond Byforskning.

En ond sirkel

– Studien viser at andelen til- og fraflyttere til de spesielt utsatte boligområdene er forholdvis liten, sier Dohlmann Weatherall.

Mennesker uten utdanning og arbeid, lav inntekt, kriminelt rulleblad og utenlandsk bakgrunn utgjør en stor andel av beboerne i de utsatte områdene.

– De siste 30 årene har det blitt  brukt mye resurser på disse områdene, men det ser ikke ut til å endre noe. Derimot er det ikke sagt at midlene ikke kommer noen av beboerne til gode. Enkelte får arbeid og starter på en utdanning takket være den ekstra støtten, sier Lars Pico Geertsen, direktør for Kraks Fond Byforskning.

Studien viser at det ofte er de beboerne som får støtte og som klarer å skaffe seg en utdanning og arbeid som flytter ut av de utsatte boligområdene. 

Annonse
Annonse