Annonse
Illustrasjonsbilde av de nye Hurtigrute skipene. I april offentliggjorde Hurtigruten og Kleven en intensjonsavtale om å bygge to nye hurtigruter som skal leveres i 2018 og 2019.  Foto: Hurtigruten / NTB scanpix.

Industri Futurum – med tro på fremtiden

Det som begynte med dampmaskiner, fortsatte med masseproduksjon basert på elektrisitet og introduksjon av roboter og automatisering på 1970-tallet, er nå blitt «smart og digitalisert industri». Også her i landet.

Norsk Industri tar grep om fremtiden. Vår konferanse «Agora Industri Futurum», som arrangeres på Clarion Hotel & Congress Oslo Airport i dagene 19.-20.oktober i år, er vår største møteplass noensinne.

Dette skal bli den årvisse, store møteplassen for industribedrifter, kunder, leverandører, politikere, forskere, embedsverk – ja, for alle som har et brennende engasjement for norsk industri.

Stor merverdi

Hva forårsaker endringene i industriell produksjon? Først og fremst handler det om at barrierebrytende teknologi tas i bruk i stor skala. Vi snakker om en høyteknologisk industriproduksjon som gir stor merverdi for verdensledende industriprodusenter og for forbrukerne.

En ting er produksjon av digitale tjenester, noe helt annet og langt mer avansert er digital produksjon av fysiske varer. Det kompetansenivået som behøves, er i seg selv en driver for fag-miljøene knyttet til forskning og universiteter.

Et naturlig neste skritt

Den pågående digitaliseringen av industrien kan sees på som en naturlig oppfølging av den innovasjon og omstillingsevne som industrien – ikke minst i Norge – alltid har vært opptatt av.

Det sier seg selv at basis i et lite land som Norge krever at man til enhver tid er «best i klassen» for å vinne kontrakter og sikre fremtidig beskjeftigelse. Det er ikke godt nok å bli nummer to i en global anbudskonkurranse.

Det vet man hos Kleven, som nylig sikret seg kontrakten på å bygge to topp moderne nye Hurtigruteskip. De konkurrerte om oppdraget med 11 andre  tilbydere fra flere land.

Hjem fra utlandet

Kleven har flyttet hjem sin sveiseproduksjon fra Polen. Denne trenden ser vi også hos andre industrivirksomheter. Stadig flere norske bedrifter flytter hele eller deler av produksjonen sin hjem fra lavkostland. Berry Alloc i Lyngdal og Sapa Magnor er to av bedriftene som har gjort akkurat dette.

Da bedriftene forlot Norge i stort tempo, var mye av forklaringen det høye norske lønnsnivået. Men den teknologiske utvikling er i ferd med å gjøre dette problemet mer marginalt for mange.

Av 12 bedrifter som flyttet fra Agder, er tre nå hjemme igjen, mens ytterligere fem har planer om det samme. Automatisert produksjon, produktutvikling, nærhet til produksjon, enklere administrasjon og logistikk blir også trukket frem som faktorer for å flytte tilbake til Norge.

Obama: Skape nye jobber

Hvorfor digitalisering, hvorfor innovasjon? President Barack Obama sa det slik i februar 2013: – Vår første prioritet er å gjøre Amerika til en magnet for nye jobber og ny industriproduksjon.

Lønnsomme jobber og gode bedrifter sikrer velferden. Men for at jobbene skal kunne sikres, må innovasjonen styrkes og produktiviteten økes. Den regjeringsoppnevnte Produktivitetskommisjonen sa det slik da den 10. februar i år la frem sin første delrapport:

«Norges langsiktige produktivitetsutvikling avhenger av at norske virksomheter er med på å flytte den globale teknologifronten fremover gjennom innovasjon av nye produkter, tjenester, produksjonspros-esser, organiseringsmåter eller ledelsesformer».

Norsk økonomi har lagt bak seg en gullalder. Nå er det tøffe økonomiske tider. Inntektsveksten stopper opp. Utgiftene til helse, pensjon og migrasjon øker. Norsk vekstevne avhenger av arbeidsinnsats og produktivitetsutvikling.

Da er det åpenbart at vi ikke kan leve med svakere vekst i produktiviteten enn sammenlignbare land. Vi har  utfordringer å håndtere. Veien fremover  krever omstilling. I så vel privat som offentlig sektor. Men det er all grunn til å ha stor tro på fremtiden!

Annonse
Annonse