Integrering: Sosial kontakt med sjefen er en viktig nøkkel

Dette er noe av det som kommer fram av den ferske doktorgradsstudien til Gordana Abramovic ved Handelshøy-
skolen BI.

Ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå utgjør innvandrerne i underkant av 15 prosent av den totale norske arbeidsstyrken. 380 000 personer med innvandrerbakgrunn var totalt i arbeid i Norge i 2015, av en total arbeidsstyrke på rundt 2,8 millioner.

Mange av innvandrerne er med andre ord i jobb, men statistikken viser også at arbeidslivet er enklere for norske arbeidstakere enn for dem med utenlandsk bakgrunn.

Mens totalt 67,2 prosent av den norske arbeidsstyrken var i jobb, var litt over 60 prosent av innvandrerne aktive i arbeidslivet i 2015. Til tross for at mange arbeidstakere med innvandringsbakgrunn er aktive i norsk arbeidsliv, ser integreringen ut til å være et problem mange steder og mange bedrifter har forsøkt med ulike velmente tiltak for bedre integrering, men ikke alle tiltakene har gitt de ønskede resultatene.

Diskriminering

Abramovic påpeker at diskriminering basert på rase, etnisitet, kjønn og alder fortsatt er et problem mange steder, til tross for en lang rekke HR-tiltak opp gjennom årene.

– Ansatte fra en minoritetsbakgrunn og kvinner i mannsdominerte yrker har større sannsynlighet for å føle seg ekskludert, fastslår Abramovic.

Forskningen hennes viser at dette for en stor del avhenger av mellomlederne som ifølge henne spiller en avgjørende rolle for at bedriften skal lykkes med tiltak som fremmer mangfoldsledelse.

Hun forteller at de gangene velmente tiltak ikke lykkes, så skyldes det svært ofte manglende støtte fra nettopp denne ledergruppen. Mellomledere ser ifølge henne ut til å engasjere seg i implementering av HR-strategier og tiltak mest når disse er i samsvar med deres egne verdier og interesser. Noen mellomledere sørger likevel for at denne typen tiltak blir implementert og Abramovic har vært spesielt opptatt av å finne ut hva som egentlig kjennetegner mellomledere som lykkes med tiltak for å fremme mangfold. Nøkkelen til suksess er derfor god sosial kontakt. Når mellomledere ikke lenger opplever de ansatte med minoritetsbakgrunn som en sosial gruppe utenom sin egen, som «de andre», blir de også mer interesserte i å gjennomføre bedriftens tiltak. Dermed mener hun det blir viktig for bedriftene å skape gode sosiale møtepunkter mellom mellomlederne og de ansatte i bedriften.

– God kontakt mellom gruppene i bedriften kan være løsningen. Hvis mellomlederne har positive erfaringer med innvandrerne, så skapes det et inkluderende arbeidsfellesskap, sier hun.

Støttende mellomledere

Dette er likevel ikke det eneste hun fant. Det viste seg også at en mellomleder som er tilbøyelig til å implementere tiltak er en person som er opptatt av andres interesser og ikke bare av seg selv og sine egne mål.

– Ansatte som opplever støtte og hjelp føler seg lettere inkludert og inkorporert i jobben, påpeker hun.

Denne typen mellomledere er også opptatt av at medarbeiderne trives og har fokus på medarbeidernes ve og vel og ikke bare på egne interesser. Dermed anbefaler hun mellomlederne å være veldig bevisst på hvordan man møter de ansatte og sette seg inn i hvordan arbeidsplassen egentlig oppleves for dem med innvandrerbakgrunn. Et godt utgangspunkt er å vise forståelse for at arbeidstakerne med innvandringsbakgrunn faktisk har en del utfordringer, blant annet på grunn av språk, kultur og ulikheter i interesseområder og dermed også lettere kan føle seg ekskludert og ikke integrerte.

Abramovic tror at mellomlederne ofte ikke tenker så mye på dette – de er kanskje mest opptatte av å skape inntekter for bedriften. Dermed glemmer de lett hvor viktig det sosiale egentlig er.

– Bedriftene må sørge for å skape arenaer og møtepunkter slik at mellomledere får oppleve positiv kontakt og blir kjent med medarbeiderne sine, anbefaler hun.

All teori og forskning viser at hvis de tilbringer mer tid sammen og blir bedre kjent, så blir også de utenlandske arbeidstakerne lettere en del av gjengen, legger hun til.