asylpolitikk

Skaper debatt: Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug.

Sylvi Listhaug, asylpolitikken og menneskerettene

Som en moderne Maja Paalsbo i Nils Kjærs politiske satire «Det lykkelige valg» – hun som var «med i alle bevegelser» på én gang – forsøker Sylvi Listhaug nå å fremstå som menneskerettenes store forkjemper.

Publisert Sist oppdatert

Skribent Eirik Bjørge er jurist og folkerettsekspert og arbeider som universitetslektor ved Universitetet i Oxford.

Å påstå at Norge ikke respekterer internasjonale menneskeretter, er grunnløst, sier Listhaug, til Dagens Perspektiv. Hun mener disse konvensjonene er innarbeidet i norsk rett. En skulle gjerne sett at inkorporeringen som Listhaug viser til, garanterte at menneskerettene ikke ble brutt i Norge, men slik er det bare ikke. Det er ikke lett for Sylvi Listhaug å sole seg i glansen av menneskerettene mens hun også systematisk bryter dem. NRK har tidligere dokumentert statsrådens gjennomgående lettferdige omgang med sannheten i innvandringsspørsmål, og denne tilbøyeligheten slår her åpenbart til igjen.

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har gjort det klart at barnefengsling slik som på Trandum er ulovlig. En kan ikke på den ene siden si at det ikke er noen vei utenom den typen barnefengsling som EMD har sagt er ulovlig, og på den andre siden si at det ikke finnes menneskerettsproblemer i Norge fordi menneskerettene i prinsippet gjelder som norsk rett.

Flyktningkonvensjonen sier at flyktninger kort fortalt har krav på ID-kort eller reisebevis; men det får de ikke av norske myndigheter. Listhaug nektet flyktninger ID-kort, hvilket betyr at flyktningene det gjelder, lever i en kafkaesk tilværelse hvor de ikke kan integreres, arbeide, få bankkort eller ta førerkort.


«En skulle gjerne sett at inkorporeringen som Listhaug viser til, garanterte at menneskerettene ikke ble brutt i Norge, men slik er det bare ikke»

Om Listhaug hadde ment det hun sier om jusen, hadde hun sørget for at menneskene det gjelder, hadde fått sine rettigheter slik Flyktningkonvensjonen i klare ordelag krever. Isteden har UNE anket en dom fra Oslo tingrett fra i fjor hvor retten gjorde det klart at den norske praksisen strider mot konvensjonens bokstav.

Statsløshet er et annet åpenbart tilfelle av forpliktelser som Norge under denne regjeringen ikke opprettholder.

«Domstolene vurderer selvsagt at praksis er forenlig med de folkerettslige rammene,» sier Listhaug. Å presse menneskerettene og håpe at en kommer unna med det i de lavere domstoler, og så si at en har domstolenes imprimatur, er en dypt prinsippløs politikk. Vi kan heller ikke alltid stole blindt på domstolene. Enkelte dommere i Oslo tingrett forstår f.eks. ikke hva EMD har sagt om fengsling av barn: 8. august ville en tingrettsdommer fengsle en småbarnsfamilie for to uker – helt til han ble stoppet av Borgarting lagmannsrett. EMDs praksis var lagt frem for dommeren, men den kan han ikke ha skjønt eller tatt alvorlig.

Det samme gjelder straff av flyktninger som ankommer med falske papirer: Slik straff bryter mot Flyktningkonvensjonen; det er nå fire saker oppe for Gjenopptakelseskommisjonen, nettopp fordi ikke bare politikerne, men også domstolene gjennomgående har sviktet.

Det er noe smått latterlig over en politiker som går ut i en så dyp Maja Paalsbo-spagat som Listhaug. Men det som står på spill her, kunne knapt vært mer alvorlig. Til tross for hva hun nå bedyrer, har Listhaug ingen respekt for menneskerettene og deres idé; i hennes verden er retten og prinsipper fullstendig underlagt politikken. Men pass på: I Nils Kjærs skuespill gikk det som regel dårlig for prinsippløse politikere.

Eirik Bjørge er jurist og folkerettsekspert og arbeider som universitetslektor ved Universitetet i Oxford.

Powered by Labrador CMS