Annonse
Koronaperioden har synliggjort forskningens betydning for folk flest på en måte vi ikke har sett før, skriver Mari Sundli Tveit. Foto: iStock/MarianVejcik
Synspunkt

Vi nyter alle godt av forskningens resultater

Mari Sundli Tveit er administrerende direktør i Forskningsrådet.

SYNSPUNKT. Slik kan man tolke den løpende undersøkelsen som Forskningsrådet gjør om folks holdninger til forskning.

Norge er i utgangspunktet godt stilt i møtet med konspirasjonsteorier. Utdanningsnivået er høyt, og tilliten til myndigheter, forskning og faktisk kunnskap er god.

Forutsetningene er altså de aller beste, men likevel ser det ut til at koronaperioden har synliggjort forskningens betydning for folk flest på en måte vi ikke har sett før. Det er helt tydelig at forskningens aktualitet og betydning for dagens synlige utfordringer slår inn i folks bevissthet. Den jevne innsatsen som gjøres av forskere som jobber med lange prosesser med et fjernere mål går under radaren i mediene og i folks bevissthet.

For det første ser vi hvordan det har gått opp for et flertall at forskningen betyr noe for deres egen situasjon.

Da vi første gang ba folk ta stilling til om de selv nyter godt av det som skjer innenfor forskning og utvikling i mars i fjor, svart 47 prosent ja. Andelen steg fort opp mot 60 prosent de neste månedene, og toppet seg med 66 prosent i januar i år, samtidig som vaksinene så smått ble rullet ut i Norge.

En lignende utvikling har vi sett når det gjelder den generelle tilliten til forskning. I april 2019 hadde 73 prosent ganske eller meget stor tillit til forskning, mens den siden i fjor vår har ligget langt over 80, og i hele 2021 jevnt på cirka 89 prosent. Det er høyt, også i en internasjonal sammenheng.

Forskere som har uttalt seg til mediene om pandemien, scorer omtrent på linje med leger/helsepersonell gjennom hele pandemiperioden – cirka 90 har meget eller ganske stor tillit – godt foran 'myndighetspersoner'

Forskerne kommer også godt ut i konkurranse med andre som har bidratt til å håndtere koronakrisen.

Forskere som har uttalt seg til mediene om pandemien, scorer omtrent på linje med leger/helsepersonell gjennom hele pandemiperioden – cirka 90 har meget eller ganske stor tillit – godt foran «myndighetspersoner».

Politikernes koronatillit varierer rundt 40 prosent, mens journalistene ligger nederst med cirka 25 prosent. Gjennom hele perioden har befolkningen også hatt høy tillit til den jobben som forskere spesifikt har gjort med koronasituasjonen – opp mot 90 prosent.

Da er det kanskje heller ikke så rart at nordmenn ligger helt i verdenstoppen når det gjelder tillit til vaksiner. 90 prosent mente i april at norske fagmiljøer gjør vurderinger og gir anbefalinger av vaksiner som er til det beste for den norske befolkningen, mens like mange mener generelt at vaksiner er trygge.

Det er også gledelig å notere seg at de fleste ikke bare tror på forskningen, men at mange også er interessert i forskning.

Og det varmer jo en forskningsrådsdirektørs hjerte. I august var det 59 prosent av befolkningen som var meget eller ganske interessert i forskning – faktisk like mange som er interessert i økonomi. Det er flere enn de som er interessert i kultur og politikk, og langt flere enn de som er interessert i sport. Nå skal det sies at interessen for forskning har økt kraft siden i fjor sommer, og at økningen åpenbart har med pandemien å gjøre.

Det er imidlertid ingen grunn til å hvile på laurbærene – ikke er det særlig komfortabelt heller. Tvert imot bør vi fortsette med å formidle alt det gode arbeidet norske forskere gjør. Ikke alt fremstår som så tidsaktuelt og åpenbart nyttig for menneskeheten som det vi har sett under pandemien.

Men i den nysgjerrighetsdrevne grunnforskningen finner vi opphavet til det meste. Hverken Heinrich Hertz eller Wilhelm Conrad Röntgen visste hvor det skulle ende da de påbegynte sine studier av henholdsvis radiobølger og «X-stråler» (som Röntgen kalte dem) – men i ettertid har vi mye å takke dem for. Og når folk tenker seg om, er det i bevisstheten om at «jeg nyter personlig godt av det som skjer innenfor forskning og utvikling» vi finner grunnlaget for å bygge tilliten mellom forskning og befolkning.

Koronapandemien har på en svært tydelig måte vist oss at forskningens rolle er avgjørende når vi skal løse de store samfunnsutfordringene.

Norge og verden står ovenfor store utfordringer fremover, og forskning og innovasjon vil spille en nøkkelrolle for å løse disse. Høy tillit til forskning er derfor viktigere enn noensinne.

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse